fredag 8. mai 2015

Midt oppi alt, en glede!

Det er en stor utfordring å gå uten hund, ser hvor mye det har hjulpet meg i hverdagen å trene og aktivisere hundene jeg har hatt. Selvom de alle har vært utfordrende å drive med så har det vært noe å drive med når ting har gått meg imot. Jeg får låne Gonzo og Devlin sørger for at man får rikelig med kos, men blir ikke på samme måten uansett.
Men begynner å se enden på ventetiden nå, først ut er ultralyd. Oppdretterne er kjempe fine med at de oppdaterer oss og har holdt ut med våre spørsmål om hvordan det går. Er virkelig glad for å ha funnet "min" oppdretter.

Jeg får rett som det er oppdatering på Scottemannen. Å, så glad jeg er for at han har funnet hjemmet sitt! Jeg og sambo snakker stadig på det at vi gjorde rett med å gi han muligheten til å få sin egen familie, og være familiehund.
Han har blitt rolig, ungene er stolte av han og viser han frem, han får mye fysisk aktivitet sammen med at de pussler med det han kan. Nå har de begynt på kurs, og fått masse skryt om han.
Det varmer, og jeg vet ikke hvem av oss som er mest takknemlig. Det var et sjansespill å prøve å omplassere han, man vet jo ikke hvem folk er. Men jeg har vært heldig her, og det har Scott også.
Det var vondt å måtte innse at vi ikke fikk til det vi ville sammen, men med tanke på utfordringene han hadde når han kom. Livredd biler og bilkjøring, fikk ikke roa om natta, vanskelig å få til å spise, stress og frustrasjon osv osv så vet jeg hva som mest sannsynlig ville skjedd med han om jeg ikke hadde kommet over han og hjulpet han over mye av utfordringene. Og nå kan en liten familie har stor glede av luringen, og han av dem. Det er mye bedre enn hva som mest sannsynlig ville skjedd om jeg ikke hadde tatt han.





mandag 16. februar 2015

Update...

Mye har skjedd siden siste innlegg, har liksom ikke helt fått meg til å blogge.
I jula bestemte jeg meg for å ta en avgjørelse ang Scott. Gullet mitt som jeg har tviholdt troen på i to år, kjempa for at han skulle takle miljøene rundt seg, gått masse kurs og hatt forskjellige privattimer med. Etter endeløse treninger så hadde jeg vanskeligheter med å se noen spesiell bedring siste året. Og for å nå de målene jeg har satt meg så må jeg ha en miljøsterk hund, det hjelper lite at den går som en gud når vi er alene. Scott begynte å virke sliten og kanskje lei. Etter at han fikk pause i jula fra trening så slappet han av og så ut til å trives godt med turer og kos i sofaen.
Avgjørelsen ble at han skulle omplasseres om vi fant riktig hjem. Etter kort tid så kontaktet en dame meg og fortalte om seg og sin lille familie. De kom oppover og hilste på, Scott hadde sjarmert dem bare ut ifra bilder så man kan tenke seg hvordan det ble når dem lekte med han og trente han litt.
I går kom dem for å hente han for å være med han hele vinterferien sin, så ting ble lettere for han. Vi ringte dem i går kveld og det gikk kjempe fint. Han hadde lagt seg mellom stua og gangen for å ha oversikt mellom 1. og 2. etasje, der hadde han sovnet..og sov lenge. Vi fikk bilde av han og han lå rett ut som han pleide her.



Så nå skal jeg gå et halvt år ca uten å ha egen hund å trene. Devlin kommer jo til å få kjørt seg litt med trening og turer, men han begrenser det hele litt liksom. Jeg har tatt opp strikking, og driver med en kjole, målet er å få til å strikke sokker før valpis kommer! Det ble også heftig bestemt her at jeg skal trene også, så Elixia får besøk to ganger i uka enn så lenge. Morro er det når man ser god fremgang for hver gang. Så noe har jeg å ta meg til, selvom det føles ut som om jeg henger i løse lufta uten å ha noe å ta meg til. Ja også selge unna en del hundeutstyr som valpis ikke får mulighet til å bruke noen gang, for så å kjøpe noe valpis kan bruke!
Også driver jeg med en ny blogg, det blir ny rase, nytt team navn og en ny begynnelse.

Takk til alle som har støttet meg i min avgjørelse ang Scott, familien min, treningsvennenene mine. Betyr utrolig mye å få den støtten i en avgjøresle som er så vanskelig som dette var.

onsdag 12. november 2014

Test av Speed Sling Ball large fra Major Dog, Hjerte for hunden

Vi har også testet denne knalle leken her, Speed Sling Ball str large


Scott tok helt av når han så denne første gangen når jeg hadde fått pakken med det vi skulle teste. Snuste seg frem og stjal leken, selvom det var flere leker med.

Vi har lekt mye med denne, i sol, i regn, og den gir Scott noe hver gang. Enkel å kaste ut, enkel for hunden å ta tak i. Scott er ikke en hund som holder så mye i ballen så tråden har fått kjørt seg, men ser like fin ut enda! Appropo tråden, så er den litt vanskelig å holde i før man blir vandt med den. Den har en løkke, men jeg er ikke kjapp nok til å bruke løkken egentlig. Så da kan det bli litt vanskelig når tråden er blitt våt, sklir fort ut av hendene. Men får man hånda inn i løkken så er dette en super drakamp leke, som er enkel å kaste langt. Og Scott digger å holde i løkka mens han kaster leken rundt seg. Det er litt tyngde på ballen som ser ut til er med på å gjøre det lille ekstra en leke trenger for min Scott.

Anbefales av Scott! Film kommer snart, venter på fint vær!


Test av drikke flaske for hund, Hjerte for hunden

Da har vi testet litt den kjekke drikkeflasken for hund som Hjerte for hunden har for salg.


 

Den har en kule i tuten som gjør at hunden skal slikke for å få vann ut. Og denne renner litt før man får den helt rundt, så det anbefales ikke å drive med denne inne. Men Scott testet denne, og jeg var spent på om han skulle skjønne hva han skulle gjøre for å få ut vann. Ikke noe problem for han, bare litt uvandt. 

Med kork og karabin krok så er den kjekk og rask å ta med seg ut og å  henge den fra seg. Blir litt å passe på om man har en hund som er litt forsiktig av seg med tanke på at det blir litt mye rundt tuten når det skal drikkes. Men man finner fort en metode på å holde unna ting fra tuten.
Flasken er stor, får plass til 7 dl vann, og er normal i omkretsen. Laget av metall og beregnet på kald drikke til hunden.

Denne har hatt en fast plass i vesken vår på trening! Slipper å ha med seg skål, og bare flasken å huske på.


tirsdag 11. november 2014

Blandingshund i dagens hundemiljø...

Blandingshund..når jeg kjenner på det så kjennes det nesten ut som et skjells ord..NOX hund, litt bedre..men det er jo allikevel en hund uten stamtavle, så man kan jo nesten like gjerne si blanding.

Jeg har følt på kroppen om hvordan det er å trene, være ute i samfunnet og hundemiljøet med en staffordshire bull terrier. Det var og er en utfordring.... Jeg får nå kjenne på hvordan det er å sitte som eier av en NOX registrert hund, som mest sannsynlig var planlagt av oppdretter, der far er sagt at er border collie akkurat som mor. Men jeg har ingen bevis. Scott er blanding, Scott er NOX, Scott er gullet mitt, Scott er et knall flott individ, Scott er sett ned på av en del i hundemiljøet.


Jeg mener ikke at den ene siden har mer rett enn den andre, men har et ønske om at man kan bli akseptert og respektert for det valget man tar...


Det var ikke lett å gå med en staffe i bybildet, på treninger i div klubber..mange trekker seg unna for hvert øyeblikk så forvandler den 4 måneders valpen seg til et monster. Ja, fra noen så fikk man det inntrykket, heldigvis var det ikke fra alle man fikk den følelsen fra.


Det samme gjelder blanding/NOX også, men der er følelsen min av å gå rundt med en sort søppelsekk som stinker. Men igjen, for noen er Scott bare Scott, en hund som blir aktivt trent i LP og RL, som er en skikkelig glad hannhund og som viser det til alle som ser på han.



Ja, jeg ser alle disse annonsene om blandinger på finn jeg også, egentlig så vet jeg ikke om jeg er for eller imot blandinger/NOX. Men en ting jeg har klart er annonser som lover gull og grønne skoger av valper som er blandet med skarpe raser, der det er potensiale til å gå skikkelig galt for valpekjøper pga at den ikke vet hva den har fått...bare tror at det er en "ferdig" rolig og lydig valp utifra annonsen. Eller de annonsene der prisene ligger langt over 10 000 er jeg imot, der er det jo bare penger. Men jeg ser kommentarer på annonser som "bare det ikke er planlagt blanding så er det OK". Da tenker jeg så da er ikke min hund OK? Man rammer mange med en slik uttalelse, flere enn man aner. Og blir man mere respektert av å komme med sånt? Å hisse seg opp over en annonse og komme med masse usakligheter? Hjelper det egentlig å sitte der å hisse seg opp? Blir ikke slutt på blandingshunder av den grunn.

Jeg har sett mange blandinger på finn av staff og noe annet. Ja jeg reagerer selvfølgelig, men det er mest fordi staffen har vært faretruende nær til å komme på listen over forbudte raser og NKK har som krav til å ha blodprøve av ALLE valper for at dem skal få stamtavle. Og har du ikke stamtavle på en hund som har litt utpreget muskulatur, så kan man bli stoppet av politiet..og alle vet vel til nå hva som skjer med den type hund som ikke kan vise til papirer.
Men på en annen side, så ser jeg mange oppdrettere av renrasede hunder lover også gull og grønne skoger. Lover at foreldredyrene er friske, men jeg vet at på noen så er det sykdom som ikke blir opplyst om. At foreldre dyrene er knall fin i mentaliteten, men jeg vet dem har brister. At valpene blir sånn og sånn. Og jada jeg har vært borti noen raser og prata med en del folk opp igjennom årene, senest for noen uker siden møtte jeg på noen helt tilfeldig som hadde en rase jeg har interessert meg for. Der fikk jeg div opplysninger som egentlig er feid innunder teppet. Og denne personen pratet bare om sine personlige erfaringer på godt og vondt.

Men så har man de som når det blir et kull av blandinger som gjør alt av diverse tester, grundig utvelgelse av valpekjøpere og har oppfølging. Er disse dårligere enn de som avler på renrasede hunder som ikke tester for det rasen skal testes for, eller unngår å være ærlige om sine foreldre dyr som ikke er helt friske?
Jeg vet mitt personlige svar på dette. Og jeg blir provosert av mennesker som får meg til å føle meg som en dårlig hundeeier, som etter en drøss med renrasede hunder som ikke var friske eller hadde mentaliteten til et langt og aktivt liv, valgte en blandingshund som mest sannsynlig var planlagt. Jeg blir også provosert på Scott sine vegene, om at han ikke er verdt noe for folk, når han er verdt alt for meg.
Det er ikke alle aktiviteter han "får lov" til å være med på, jeg får ikke nådd målet mitt med han, men vi kommer til å nå så langt vi kan, og vi kommer til å ha det utrolig morro på veien dit! En hunds verdi og prestasjoner ligger ikke i papiret som følger med er hva jeg har lært. Men hva jeg velger å fokusere på, hva jeg lærer han, at jeg tar han som den han er, styrker svakhetene og vedlikeholder de sterke sidene hans. Jeg er glad for at NKK faktisk har tilbud i forskjellige hundesporter som alle hunder kan være med på, bare dem er registrert i NOX registeret.



Så er spørsmålet, når skal nedrakkingen på blandingshunder slutte? Det hjelper jo ikke. Den type avl blir ikke borte av den grunn. Da må man starte i en annen ende. Vi er mange som ønsker å være aktive med den hunden vi har, men blir fryst ut. Jeg er heldig som er i et miljø som tar vare på alle, men ikke alle er like heldige....

LP cup vinnere, sammelagt på tvers av klassene!


tirsdag 21. oktober 2014

Videregående rallylydighetskurs og temakveld med apport

To dager med rallylydighet (11-12 okt) gjør virkelig noe med en, mestringen er virkelig på topp nå!
Irene Heggen var så snill å komme til Hamar for å holde kurs, og jeg fikk mulighet for plass når noen ikke kunne. Angrer ikke for å si det sånn!
Scott lå i bur inne på Bokrudstad hele helga, og han pep vel hele helga inni der. Men når han kom ut av buret var han fantastisk!
Vi har jo slitt med at når han er løs så skal han helst bortpå alle mennesker i nærheten og stresse noe voldsomt så det blir mye frustrasjon. Men i helga så var ikke denne løpinga så viktig å drive med! Han skulle være med å gå rally han. Mulig jeg var flink og hadde fokuset hans fra han gikk ut av buret til han ble med i bana, hadde fokus før han fikk komme løs, Og ikke minst, vi hadde fokus før vi bevegde oss! Scott gjorde så godt han kunne i de forskjellige øvelsene som var alt fra kl 1 til Elite.

Temakvelden med apport (13. okt) var også en opptur. Vi har trent litt og prøvd oss frem med apporten, iløpet av de 14 dagene mellom første og andre kvelden med apport. Kl 2 apporten kom i boks, og Scott hadde et bedre tak om apporten. Vi prøvde oss på metallapporten også. To ganger så funka det ikke, mulig han hadde forventninger til belønningen sin. Neste gang hadde vi en konkurranse om den og jeg fikk snappet den fra han, neste runde ga han alt og det gikk over all forventning!
Underveis kom det en turgåer med to hunder, der jeg før hadde blitt satt ut var jeg helt rolig og samlet for å fortsette med apporten.
Nå er det bare å opprettholde fremgangen i apporten!

For en fantastisk følelse det er å ha endelig fått roen til miljøet som Scott trenger at jeg har, endelig nådd en viktig milepæl!

onsdag 8. oktober 2014

Og for de som lurer, Scott sin trening i dag!

Sambo skulle være med noen folk og trene valpis trening på Moelv i dag. Jeg og Scott tok oss den frihet å kastet oss med, spurte pent om det gikk bra at Scott lå i bur på sidelinjen. Scott må trene alt han kan på å være rolig i bur og takle at andre trener/leker seg. I dag tok det vel 30-45 min før han kom med skikkelig bråk også "ga opp", før det hadde han bare hatt noen små pip. Da fikk han mye utsikt og sett mye, når han begynte med pipingen igjen var det å lukke utsikten igjen.
Han taklet dette veldig bra egentlig, så jeg er fornøyd med det.

Etter hvert som han var rolig nok fikk vi sneket oss til en runde med trening. Det ble noen apporteringer, da fokus ut etter apporten og få opp tempo inn. Funket bra med "ball" der. Vi måtte justere litt etter det vi fant ut på temakvelden, for ikke alt funker hele tiden så justeringer må til.

Det var vanskelig å slutte med apporten fordi det gikk så utrolig bra, men avsluttet med noen inn i front, stå og rygg. Her må vi ha fokus på at han også kan stå forran, og at han ikke dekker men faktisk rygger med en gang. Fikk til noen gode repitisjoner der også!

Etter litt tid til i bur så fikk han komme ut og pøble litt. Men vi havnet på å trene fort inn i buret og legge seg for så å få fri signal til å ta leken hos meg. Da det stod to damer rett ved så ble dette en super lek for oss!

Alt i alt, en super trening i nesten tre timer i dag! Skal til noen timer for å få en allsidig lp hund.