Snart et nytt år, med nye muligheter og utfordringer!

Hvert øyeblikk nå så lister det seg inn et nytt år, nye muligheter kommer med det, sammen med nye utfordringer. Nå når det året vi har vært igjennom er over, blir historie, er det på tide å tenke på hva man vil ha med seg videre.

Likte godt dette bildet som var på gruppen Klokt og nyttig på FB.

Jeg har mange ting jeg skal ta med meg videre fra 2013, som jeg skal vokse videre på for å kunne bli den beste utgaven av meg selv. Jeg skal trene Nanny og Scott, bli en bedre hundefører og ta vare på meg selv så jeg kan stille enda mer opp for andre. Ellers er det diverse morsomme planer, som blant annet en LP cup og et mål om å starte i kl 2 med Nanny. Vi har bestemt oss for at det blir det med stevner, vi investerer heller i noen gode treninger og kurs. Og noe jeg virkelig gleder meg til så har jeg tre kinoturer å se frem til sammen med mine nevøer og samboeren min! Det var min julegave til dem i år, og jeg vet ikke hvem av oss som gleder seg mest.

Men det er litt trist dette året som har vært også...mistet kontakten med noen venner, av ulike grunner. Synes det er utrolig synd, men vi var nok ferdige i hverandres liv. Andre mennesker har derimot kommet til, som har gitt meg mye, som har gjort at jeg har kommet et steg videre. Rart hvordan det jevner seg ut...men mye forandrer seg bare man flytter noen mil.

2013 har lært meg mye, jeg har fått nye egenskaper og andre har minsket. 2013 har stått for endring og utvikling. 2014 skal gi meg enda mer å vokse på, enda mer endring og utvikling!
Så på med badering så skal vi få holdt hodet over vannet i 2014 også!

GODT NYTT ÅR!

Romjulstrening og diverse tanker med Scott

Det er da skikkelig skøytebane utenfor her så det er ikke blitt noen mulighet til å trene nå i jula. Men vi fikk til en trening på Brumunddal forrige uke. Den ble filmet, og etter jeg kikka på den filmen ble det mange aha opplevelser. Selvom jeg har drevet mange år med LP og trening av hunder, så ser jeg ikke alt jeg driver med selv. Og jammen gjorde jeg mye rart, så det er ikke rart Scott er litt borte og ikke akkurat er sikker i holdningen sin stakkar. Det er en ganske så brutal måte å få se seg selv på, det er ikke mulig å bortforklare noe eller forsvare så mye.

Men fikk til en liten trening på Bohus i går kveld med Scott, med da lærdommene friskt i minnet. Scott er rett og slett super. Det var litt grus på isen, men fortsatt glatt, lille luringen min tok skikkelig hensyn til det så jeg slapp å bekymre meg for det. Vi fikk lekt mye allikevel, og jammen gikk han fint på fri ved fot! Vi så litt på de andre øvelsene i kl 1 også, og Scott lurte nok mest på når utfordringen skulle komme for de var jo så enkle. Øvelsene var enkle der på Bohus, helt alene, og jeg som var engasjert. Utfordringene vet jeg kommer når vi ikke er alene lenger, men da er det godt at vi har kost oss med øvelsene alene.

Scott har fått seg en ny sporsele, fant merket og den jeg ville ha på ebay i Canada av alle steder! En så kalt H-sele fra Premier, med ringer her og der og justeringer her og der.

Så da er vi klare til snøen blir borte, og ser ikke ut til at det blir lenge til...Blir det skikkelig snøføre kan vi jo gå på en parkeringsplass. Håper sporingen gjør at han får til å konsentrere seg bedre.

Ellers har vi vært for slappe på byvandringen vår, eller vandring på nye steder. Men nå er alle forbredelser til jul ferdige, så da kan man begynne å ta seg tid til slike turer igjen. Dem er veldig viktige for lille gutt, og ikke minst for forholdet meg og han..det er plutselig noen skumle ting som skjer og da må vi jobbe oss igjennom det sammen.

Sånn ellers har vi begynt å planlegge 2014. Har kommet frem til at det blir minst mulig stevner, fokus på treninger og LP cup. Så da tar vi 2015 med storm og stevner, kan hende man klatrer litt i klassene da så det blir jo spennende.

Fantastisk trening!

Kjørte på med litt trening på Scott i dag også her hjemme. Vi trente i går også hjemme. I dag stod apport, ruta, fri ved fot på lista. Jeg har ikke ord lenger for denne lille karen, han er så flink og tar ting så fort bare jeg forklarer ting på riktig måte. Har nok snart lært meg hvordan han fungerer nå!

Vi trente på apport, med hovedvekt på innkomst og få han nærmere meg før han slipper. Bytta ut godbiter med leke så han kunne få opp litt fart også. Gikk supert og vi fikk til det vi skulle få til! Vi trente og på fri ved fot, og nå føles den veldig pen ut, er litt utifra foten min, litt lenger bak og med en ivrig men rolig/konsentrert attitude.
Ruta var vi også innom, der første og og to av de nest siste gangene hadde leke i seg. Han hadde bedre fart ut nå enn i sommer, og syntes dette var gøy. Men jeg må være påpasselig med å ikke ta bort leke for fort, men ikke la den ligge for lenge heller.

Vi dro etterpå ned til Bohus, og da fikk Nanny være med. Vi skal jo starte kl 2 i 2014! Hun fikk noen runder med ruta, hun har fått bedre fart og er mer målrettet...men hun er ikke helt konsentrert. Mulig at hun begynner å komme i såpass god form at hun må ha ut litt for å kunne konsentrere seg. Men det er jo artig!
Hun fikk også kjørt seg på apporten, og kommer stadig lettere på plass med den.
Rygging med stå og dekk tok jeg også, fokuset er på brå stopp..nesten så hun hopper med frambena. Dekken er å ha begge albuene nede. Det var ikke kaldt i går, så da gikk dekken veldig bra!
Ellers så hadde vi det bare kult sammen.
Scott måtte komme på nett igjen på Bohus, så jeg gikk hit og dit så han måtte oppsøke meg for å få snop. Det fungerte veldig bra! Han kom på nett og gjorde en fin fin jobb. Trente på sidesteg til høyre og et steg bakover. Må passe på å belønne for tyngdeforflyttningen hans også. Vi var såvidt innom neddekk og oppsitt pluss flatdekk mens jeg går unna, dette har han tenkt på! Så flink!

I morra skal jeg og Scott teste et kurskonsept, det blir spennende det!

Tiden flyr..!

Tiden flyr avgårde gitt. Siden sist jeg blogget har det blitt en del byturer, det har også blitt en kurskveld på Scott.
Prøver å få tatt litt bilder når vi er ute, er jo morro å ha noe å se tilbake på. Bildene her er fra sist søndag, og da var det litt som skjedde i gågata. Var mange karer som hengte opp julepynten i gata! Men heldigvis møtte vi på en som tok seg tiden med å hilse på Scott og la han lukte på pynten. Viste seg å være matfaren til den lekkre border tispa vi trener rally med!

 Vi har tatt det litt som en utfordring å trene flat dekk. På kurskvelden vi var på så prata vi litt om det, og når instruktøren heller hadde valgt en vanlig dekk så tar vi det som en utfordring! Da skal vi klare fellesdekk med flatdekk! Og da må det trening til, forskjellige underlag, øke menneskemengden, øke hundemengden, øke forstyrrelsene fra meg osv osv. Men sant skal sies at jeg hadde ikke gjort det om ikke Scott naturlig hadde tilbydd flat.

Endelig ferdig! Inn i bilen igjen nå!

 Sånn ellers så skulle vi ha gått spor igjen, men tiden strekker ikke helt til alltid her heller. Mest fokus på å dra ut med Scott, så får vi gå spor når vi får gjort det.
Han begynner forøvrig å bli veldig flink til å holde fokus og kontakt mens vi trener med andre hunder. Mennesker som han har hilst på er litt vanskeligere, men det går stadig bedre.
Jeg bestemte meg for at jeg trener ikke Scott om det blir mye frustrasjon hos oss begge, det blir ikke så mye bedre av å gjøre det. Scott får mye lyd og blir veldig veldig energisk og stessa. Da er han heller i bilen, evt får bare lufte seg litt. Det er ikke noe trivelig å gjøre det slik, men da neste gang så går det mye bedre igjen. Jeg senker nok kravene noe da neste gang, men vi må gjøre det vi må for å lykkes. Og litt press har vi begge godt av, men vi kan ikke drive på når vi er frustrerte begge to. Vet mange andre gjør det, mulig det funker for dem...men vi velger å ikke gjøre det. Ved å gjøre det sånn vi gjør nå, pluss at vi sjekker hvor mange som trener samtidig med oss, så har han begynt å se mere på meg når vi går tilbake til bilen eller mellom øvelsene våre. Det er fantastisk morro!

Vi var jo på privattime for en stund tilbake, og den har virkning enda. Jeg har ikke lenger dette stresset med å starte, regner med at det er et år igjen med trening før vi gjør det. Og vi trener akkurat nå på bare tre ting, noen få ganger kommer det en apportbukk eller ruta. Men Scott ser ikke ut til å bli lei av å trene på tre ting, og de tingene er såpass viktige at det blir med det en stund til.

Scott sporer og trener!

Jeg tok sjansen på å legge et spor til Scott i dag også selvom det ligger en cm med snø. I følge en teknisk duppedings var det på nesten 70m i lett bue. Tester litt på hva som er best i sporet, ser nesten ut som om kjøttkakebitene er bare til besvær for Scott enn at det gangner han.

Tok en film i dag av sporet, beklager ristingen men ikke akkurat godt å gå rolig her. Må huske å ikke stoppe så mye før sporet starter så han lærer seg å høre etter hva jeg gjør og koble det.

Se så stolt og fornøyd!

Treningen sammen med andre hunder og konsentrasjonstreningen går virkelig fremover. Jeg er nok så tydelig som jeg bør være. Nå ser jeg nok en gang lyst på dette!

Litt Scott trening og miljøtrening.

En veldig kort, men effektiv trening med Scott og andre hunder på birkebeineren i kveld. Hadde to ord i bakhodet hele tiden etter p.timen vår: hjelp han. Og må si han føltes mer samlet i kveld selvom det kanskje ikke så så annerledes ut. Kanskje det var litt lettere for han å velge bort hundene i dag og heller være med på morroa mi.

I går var vi på stasjonen og titta på togene. Satte oss på perrongen mellom skinnene og var så heldige at vi så flere mennesker og tre tog. Scott ble litt skeptisk og satte seg godt inntil meg når det kom folk opp fra bakken. Men det var ikke så skummelt når toget dro. Prøvde oss i heisen også for første gang, og det var skummelt det! Men ikke så skummelt som jeg trodde det ville være for han.

Trening med Scott!

Sånn egentlig er jeg glad for at jeg ikke har gått inn for 100% shaping på Scott, da tror jeg han hadde blitt litt for oppfinnsom. For i dag skulle vi være flinke å trene på ridebana her. Tok med planken og stilte opp meg og hund slik som jeg har lært. Scott...han tror jeg gikk glipp av den instruksjonen...jada jada det er jeg som liksom skal lære han, men han har først og fremst lært at klosser det skal han ha frempoter på også går han rundt og rundt alt ettersom hvor jeg er. Problemet blir da når han generaliserer dette helt på egenhånd på ALT av ting som ligger forran meg. Han kan glatt går rundt og rundt på denne planken, han kan også gå tvers over planken UTEN å berøre bakken. I dag kunne han jammen meg ligge som en strek på planken..er greit at han er oppfinnsom, tar initiativ og kommer med forslag. Men hvor vanskelig er det EGENTLIG å stå på denna planken?! Han gir hvertfall mye av seg selv når vi trener!

Det er imponerende at han fant på å legge seg slik og så rett, men tviler på at denne godkjennes hos hun som instruerte oss i plankegåingen.

Jeg ga opp å trene på planken, han lå så voldsomt godt på den. Så vi ble med sambo til byen i dag og trente rett ved strandtorget. Der er det en fin fin plass å trene, hunder som kommer forbi, mennesker som er ute på tur og egentlig en del biler. Om vi ikke hadde hatt noen spesielt god kontakt hjemme så hadde vi det til tusen her! Tok med apporten og fikk han små gira på å løpe ut og komme tilbake med den for å få super duper leke. Han ble veldig fornøyd med at vi tok det i dag, fikk løpt mye, konsentrert seg fordi det er ikke bare å løpe lenger, nå må han sitte og bli også. Tok noen innkalling med stå, supert! Må nå huske å øke avstanden mellom oss...! Litt fri ved fot tok vi også, syns selv den begynner å bli kjempe fin. Han går på samme sted som regel hver gang nå, fin og konsentrert, men samtidig veldig klar om det vanker en leke et sted.

Det tar tid med han, men nå er han et år og ting går fremover selvom det går sakte. Trøster meg med at han mest sannsynlig blir en hund man kan stole på så lenge vi jobber sakte men sikkert, jevnt og trutt.

Vi gikk oss en tur til Røyneslia, en gammel gammel husmansplass oppi her, en dag. En plass med mye historie, synes det er virkelig synd den ikke blir tatt bedre vare på. Det var to bygninger til her, men dem har jo falt ned og blitt brent mye av. Når jeg gikk på barneskolen var dette et sted man gikk til flere ganger i året.

Unghund! BLÆH! Og oppturer!

Scott har helt klart kommet inn i en greie nå, igjen. Første året hans har vært opp og ned turer, MYE utfordringer, men vi har alltids kommet ut av det med et enda sterkere bånd.
Vi har hoppet over treningen på Hamar noen ganger nå, det har vært litt for mye hunder og energi der til at han klarte å konsentrere seg. Vi kom ikke helt på nett heller en periode. Treningene hjemme har gått bra, vi har fått inn en del, men som unghunder flest blir han litt gira  sammen med andre hunder. Men han har fått blitt med på birken når jeg og Nanny har dratt for å trene, så da har han fått rusle ute der en runde.

I dag dro hele gjengen til Hamar for å være med på dugnaden som HOHK skulle ha. Etter at vi var ferdige tok jeg ut Scott så han kunne titte på folk legge papp i en henger og annet småtteri. Fikk masse ros og belønning for å ta kontakt med meg, mens folk gikk her og der. Flink liten rakker var han.
Nanny fikk komme ut og ta en felles sitt og en felles dekk, men hun var ikke helt i treningshumør så Scott fikk komme ut igjen. Hadde egentlig ingen forhåpninger om at noe skulle fungere når vi begynte med øvelser fordi det var flere hunder ute. Men lille gutt hadde virkelig tatt seg sammen i dag! En fin fin lineføring, stå under marsj, dekk under marsj både med rumpa oppe og rumpa nede, baller med rar lyd ble kastet, apportbukk kastet, hunder som løp, eiere som roste og ropte. Han kikka seg bitte litt rundt, men fikk super leke belønning hver gang han titta tilbake på meg.
Virkelig godt å plutselig få en slik god trening. Hver gang vi har en god trening går vi inne i bobla vår, så jeg merker fort når vi ikke er på samme nett. Håper det ikke blir lenge før neste slik gode trening.

Nok en trening med hundene!

Etter en natt som var litt så som så, der jeg og badet ble litt gode venner så fikk jeg karet meg med sambo og trent hundene i Vingrom sentrum. Nanny som er veldig var på meg var jo ikke akkurat så veldig med, men vi fikk til fellesdekk med skjult fører. Og leke fikk vi også til, er jo ikke akkurat så godt å bøye seg når man er kvalm og har magevondt..men det var god trening for Nanny å få den påvirkningen og.

Scott derimot var Scott og brydde seg ikke stort om formen min. Han fikk en ekstra påvirkning, nemlig en stor sittegressklipper som bråkte noe voldsomt! Vi trente mest på apportdirigeringen, og han er kjempe flink blitt på den. Når han sitter der og er konsentrert om meg, så ser han i den retningen jeg ser og gjør riktig. Vi driver med tre apporter som kastes her og der, og han tar flest riktig. Jo vanskeligere, jo artigere er det.

Devlin har blitt super glad i apportbukken nå. Er en sann fryd å se at han har kommet dit! Bjeffer, hopper og biter etter den. 

Oppdateringer, stevne og treninger

Nanny fikk nok et opprykk 7/9-2013 på Eina, Toten og omegn sitt LP stevne. Vi fikk 175,5 poeng og kom på en andre plass. Hun var ikke helt i slaget når vi skulle gå og ville helst inn i teltet igjen. Men hun jobbet fantastisk bra og gjorde en super innsats selvom hun ikke var 100%. Kjempe stolt av jenta mi, og så morro å vise frem at staffen kan den også!

Nanny med sine to første premier, litt stolte!

Så nå trener vi for fult på kl 2. Det er mye å ta tak i, men fordi vi har drevet frem og tilbake i to år så har jeg en formening om hvordan vi skal få til ting. Noe har hun vært borti og noe må læres opp igjen, andre ting på pirkes på. Så arbeidsledig er jeg ikke med henne. Aner ikke når vi stiller i kl 2, men tar nok sikte på om et års tid kanskje.

Scott driver med Scotte ting, kl 1 øvelser. Han får også prøve seg på ruta, apport dirigering, hopp apport osv med det samme alt sånt ligger ute med staffene. Han elsker slike vanskelige ting som hopp apport og gjør det veldig bra, mens sånt som å sitte stille med apporten er for enkelt så det blir bare rot for oss.Så vi må nok gjøre litt mere kjedelige ting også.
Ellers tok jeg en sjefs avgjørelse her en dag. Har fundert mye rundt om hvordan han kan få roet seg med andre hunder, på noen hunder så går det bra å kaste dem ut i en trening med 12 andre med div energier. Med Scott så har ikke det hjulpet så mye, litt men ikke så mye man skulle ønske. Og noen adferder er ikke blitt borte, men nesten forserket. Så i går når vi var på Hamar så trente Nanny på treningen med mange hunder og Scott der det ikke er så mange. Dritten er at jeg ikke får så mye hjelp med Scott når vi tar den andre treningen, men vi dro nok fra Hamar med hver vår god følelse og var veldig fornøyde. Han var rolig og konsentrert, ikke så mye lyd og basing. På mandag var vi jo på birkebeineren og trente litt her og der mens andre hadde mandagstrening, funket veldig bra.
Så da tror jeg nok det vil gå fremover på treningene med tanke på å få ned stress nivået enda et hakk. Vi koste oss hvertfall enda mere sammen i går!

NANNY OPPRYKK TIL KL 2 LP!

Det er mye jeg skulle blogget om, men i dag blir det om opprykket til Nanny og meg. Siden vi fikk henne har jeg alltid tenkt at jeg ønsker å ha opprykket på henne til kl 2. Hun har jo hatt dette fra før, men det er noe med å ha det selv. Så i over to år har vi da trent og konkurrert, vært uheldige med øvelser som egentlig var spikret. Vi måtte vel igjennom det sammen for å få en forståelse av hverandre, stole på at den andre vet hva hun skal gjøre.
Vi har mange ganger vært en øvelse unna, 0,5 poeng unna osv så det vet vi alt om. Noen ganger har Nanny fått noen fri uker og måneder, noe som ser ut til at har hjulpet. Hun ble vel treningslei hun også, drive med det samme pirket og de samme øvelsene hele tiden.
Vi har slitt med at hun blir fort litt usikker og da er det ingenting som fungerer. Men det var noe vi måtte igjennom det også.

Men sist helg slo vi altså til, målet mitt var en første premie uansett poengsum. Vesla ville noe annet, hun fikk gjort det hun måtte ute, trivdes godt inne i hallen på Kløfta. Dommeren var trivelig for henne. Ingen hunder som skremte henne. Fikk litt vaffel og snop mens hun venta i buret sitt, slappet også godt av i buret. Dermed lå visst alt til rette for at vi skulle klare en første premie. Mange sa det så veldig fint ut, mange gode poengsummer, og så glad som Nanny var når vi gikk! Men jeg turte jo ikke håpe, man gjør jo ikke det etter at man har vært såååå nære så mange ganger. Den 18/8 var vi jo bare en fellesdekk unna å få første premie...så mange tanker og så mange flinke hunder det var i kl 1 denne dagen. Når vi da stod der i premieutdelingen og dem begynte på første premiene så var det helt greit om vi "bare" fikk det. Men neida, det gikk videre til pallen..en tredje plassering ville vært supert, var jo tross alt mange flinke hunder..men ikke mange fikk 10 på fellesdekk da..Plutselig så ropte dem opp andre plassen, og det var ikke en staffordshire bull terrier. OI! OI! OI! Så første plassen, staffordshire bull terrier! Jeg har vel aldri før blitt så glad og så skjelven på en premie utdelting før.

Jeg er veldig stolt av vesla mi. Er jo ekstra morro å komme med en "skummel" rase og slå til med en første premie(183 poeng) og første plass. Som ung jente så er det litt gøy å slå godt voksne karer, også med ei staffe jente.

På lørdag skal vi stille i vår siste kl 1 konkurranse, da bærer det til toten på utestevne. Men det blir bare for kosen og at vi alt har meldt på. Hadde det vært lenger unna enn en times kjøring så hadde vi nok droppa det.
Så da er det bare å børste støv av kl 2 øvelsene da!

Trening med Nannysen min

Ble en plutselig trening på Øverby i dag også. Så i dag ble Nanny prioritert, har jo meldt på stevne og har to til planlagt!

Hun var vanskelig å få i gang, men når hun kom på så var hun knall flink og koste seg virkelig. Var til og med bløtt i gresset, men allikevel satte hun seg og la seg. Avstandsbelønningen på dekken fungerte i dag også, er nok ikke mange repetisjonene hun trenger før det sitter.
Vi gikk så vidt igjennom programmet i kl 1 og jeg så fort hva vi kan få trekk for, så da har vi litt å drive med i juli!

I fjor sommer drev jeg en del med apport på henne, of tatt noen runder i våres med det og. Så vi tok taki den igjen i dag. Hun slapp den fort første gangen, men ble bare flinkere for hver gang. Så etter noen repetisjoner kommer hun på plass, men slapp den før hun satte seg. Var ikke samme tyggingen som var i fjor nå, snåle VELDIG fornøyd med vesla mi.

Håper jo på at vi får opprykket vårt sammen i sommer, men om vi får til det gjenstår å se

Mamsen syk...

Dagen i dag har gått med til omgangssyken med alt den kommer med og enda litt til.
Devlin plukket som alltid opp at mamsen var syk der hun lå på badet. Inn med faste skritt og slikka noen tårer som han alltid gjør, satte seg ved neg og sku passe litt på. Nanny, hun har vært i sin egen verden i dag.
Scott derimot har vi ALDRI sett så rolig, han har D.A.P halsbånd men tror ikke det funker så godt! Han var med Devlin for å selva han gjorde og hva jeg drev med. Senere så fikk jeg til å ligge i senga. Snakk om å ha det så trivelig! Scott insisterte på å ligge rett ved meg i senga, med hodet på magen min og jeg med nesa på ene poten hans. Lå slik lenge. Så godt som det er når valpen kommer dit at den skjønner at noe er med eier og vil være med. Det er virkelig ikke alle hundene mine jeg har opplevd det med.
I nesten hele dag har Scott vært ved med, enten sovende bak sofaen på buret, i kurven foran sofaen, eller midt på gulvet. Han har og prøvd å få klatret over sofaryggen så han kunne sitte litt hos meg, og ellers mast på å få litt klapp her jeg har ligget langflat.

Scott trening på Hamar

Scott og de andre har hatt noen rolige dager uten spesielt mye aktivitet, men også noe stress.
Var sikker på at Scott sine kriterier på trening på Hamar bare skulle være å sitte stille, men neida! Lille mann overrasket igjen! Tannvisning, lineføring tett inntil i riktig posisjon, felles sitt og bli (noen meter unna), innkalling over hinder gjorde han enda bedre en forrige tirsdag!
Han var veldig ivrig inn på plassen og når han så de andre hundene, men jeg har fått lagt til meg en super duper slentre-rusle-bortover holdning der jeg prøver å ose av latskap og ro. Så han klarer å roe seg litt til vi starter. Men merker at han tar seg sammen når jeg strammer meg opp og skal starte treninga. Må si jeg har fått mye ut av å ta den timen det tar til Hamar + at jeg fikk blitt med på LP kurs i sen vintern.

En virkelig fasinerende skapning å trene. Nå er det vel ferie på Hamar, men man får bare trene videre. Her er det og innstramming på oppdragelsen og byturer som skal gjennomføres i sommer. Ikke minst skal vi ha noen artige kickbike turer!

Trening med Scott + div oppdateringer

Vet ikke hva jeg skal si om Scott som jeg ikke har sagt før, han er og blir en super hund! Med hormoner og alt som hører til som virrer i kroppen, alikevel lærer han øvelser fort, tar mine justeringer på hvordan vi går tur og hvordan vi går inn og ut av treningsplasser.

Er mest stolt av venstre vendingen hans. Tror den kom helt av seg selv pga måten jeg skulle belønne fri ved fot posisjonen hans(fra kurset med Maren).
Da måtte han bli litt ops på hvor han var seg og han måtte bevege bakparten for å få belønning.

Det er klart, ikke alle treninger er like supre. Men fordi jeg bruker en del tid på å reflektere over dem, glemmer jeg helt å ta en broadcasting over FB på dem. En trening vi hadde for ikke lenge siden så skulle jeg se om jeg fikk til ruta med han. Ordna ruta, markerte hvor han skulle, sendte han ut og der skjærer han ut til venstre. Gang på gang..men det ble faktisk to eller tre som var fine! Og jeg fant vel ut at jeg må finne en annen måte.
Alle har dårlige treninger, dem som påstår noe annet vet jeg ikke hva driver med. Jeg ser dem ikke på noen cup eller stevne..så da..

I dag fikk vi trent ute her vi bor med unger som drev med ball, folk som gikk her og der osv. VELDIG god trening for Scott. Hadde lineføring son gikk kjempe bra, selvom det spratt ball her og der. Trente på flatdekk med nesa til Scott mot forstyrrelser, fikk belønnet en rett etter at han la seg til og sukka! Det ble egentlig det vi drev med, han ble påvirket av varmen i dag også så vi må være mer aktive i varmen. Så får håpe det blir litt sol fremover. I regn fungerer han kjempe fint og kan drive lenge, men ikke i sol altså.

Ang å debutere med Scott tenker jeg mest, ikke i 2013. Han har for mye miljø han må trenes i til å kunne stille i år. Men for all del, skjer det et mirakel så kanskje.
Om det blir LP cup neste år så blir vi nok med på den ihvertfall.

Er veldig spent på hvor han tar meg!

Er vel lov å være fasinert av sin egen hund?

Jeg er fasinert av Scott. Han har mange små ting han driver med, MYE utvikling på en gang osv.

I går fikk han beskjed av meg at han klarer mer enn han tror selv. han fikk denne beskjeden fordi han var litt skeptisk til en presenning som blafra i vinden i går, under der så stod det en avplukket bil. Pappa og jeg rusla bortpå denne for å prate og tulla litt. Pappa letta på presenningen og jeg ga Scott beskjed om å hoppe inn. På tredje forsøk gikk han inni. Masse ros! Han forguder pappa så det var nok ekstra knall å få ros av han der.

Han syntes også det var litt guffent når pappa tok opp panseret til sin veteran bil(det går opp "feil vei"). Da var det å rusle bortpå, og da var det visst ikke skummelt. Scott virka nesten litt overraska over at det var jo ikke skummelt jo!

Ser selvtilliten hans vokser for hver dag nesten nå. Men helt nye lyder, sliter vi litt med når vi ikke ser hvor det kommer fra.


Ellers så trente jeg han litt i går, og etter at vi gikk kurs og fikk løst oss opp litt i leken vår har forandringer skjedd! Regna med forandringer, men etter så kort tid og så tydelig er artig. Jeg har en favoritt leke, ball med snor som er akkurat passe stor til Scott. Belønna litt med den i går, merka intensiteten til Scott var høyere. Noe sånt som: JA! Det er jo DEN leka jo! YES! opplegg på han. Så belønna jeg han med en ball med pip etterpå, han kunne løpe å hente den, men han sku ha ballen med snor når jeg fant den. Han begynner å ta av når han ser den, og stor koser seg når han har den. Jeg er jo med å leker da! Og det er jo så utrolig gøy ser det ut til.
Så iløpet av en uke, har intensiteten i leken økt sammen med gleden hans av å leke.

Han har begynt med noe nytt, eller vi la merke til det nå. Om han er alene i første etasje kan vi høre han leker, og når det er stille..da ligger han å slapper av i sofaen på plassen min. Han går ikke lenger på bordet og stjeler ting! Er så artig å se slike forskjeller på hundene.

Scott maser om å være ute!

Scott syns nok mamsen har blitt morsom å være sammen med ute nå. Hatt noen runder med masing i dag fra han. Så ble to runder med trening, fri ved fot ble knall bra! Jeg har fått dreisen på den nå!
Dirigeringen ble jeg veldig fornøyd med!
Scott likte dårlig at tennisballene ble våte av gjørme..
Surra med litt andre ting også, men alt i alt kan nok hele Vingrom høre at vi er ute å trener og leker. Gleden er til å ta og føle på fra oss begge. Utrolig hva to dager med kurs, og noen samtaler om LP kan gjøre!

Helgekurs i konkurranselydighet

Jammen da er en fantastisk helg over. Fylt til randen med hund, og lydighet. Hundeklubben på Lillehammer hadde fått taki Maren Teien til å instruere oss alle. Og det var jo kjempe gøy!

Jeg fikk plass med Scott på kurset, og jammen fikk vi mye ut av det selvom han var en liten tass bare. Han fikk mye biltrening, halltrening, alle-menneskene-stirrer-på-meg-trening, konsentrasjons trening osv osv. Skal si han var flink! Fra å gå til å synes menneskene var skikkelig guffne til å begynne å vigle hele seg av pur glede når han kommer inn i hallen!
Han fant også ut at alle ser jo på han, da måtte han gjøre seg veldig til. Var nok en del usikkerhet også, drysset med litt frustrasjon og at han nok var litt sliten til slutt. Veldig fasinerende å se på han, for han er så tydelig i språket sitt. Men han prøver jo også å bløffe seg til litt ekstra hjelp når jeg blir litt streng. Godt å få det påpekt så man ikke blir lurt av han. Og ikke minst så fikk jeg forskjellige bekreftelser denne helga om han. Mange bekreftelser på at det at jeg har snudd i treningen er helt ritkig, enklest mulig!

Vi trente på å finne bakparten sin. Kasse metoden ble det, både med å gå oppå, ha bare bakbeina på(det må vi trene videre på) og gå oppi kassa. Det å gå oppi har vi gjort her hjemme, men var nok litt for lenge siden.
Ellers så tok vi en runde med hoppe stå. Her har vi ikke vært langt utpå jordet, ikke på bærtur og heller ikke på fisketur i atlanteren. Jeg har vært flink og fått den inn veldig bra! Så da ble det litt omvendtlokking som vi lærte inn på 1.2.3.

Berit fikk med seg denne bildeserien, artig å se!

Var det flat dekk? Noen som har sett en slik hund som driver med show of?!

Fraopp!

Til sitt...

Fra opp!

Til stå! BINGO!

E HAR'N!

Hihi en annen greie, noen som vet?

I dag gikk vi igjennom apportdirigering som første øvelse. Var jo lett som en plett det! Scott fant fort ut hva han skulle, måtte gjøre seg litt til noen ganger som den valpen han er. Men konsentrert og flink var han! Fikk med seg hva han skulle gjøre med ballene, så Maren ville prøve med apporter. Lille gutt imponerte igjen og fiksa utfordringen.
Fikk litt hjelp på fri ved foten vår også, så den skal vi få bra før det går galt.

Man kan spørre seg hva vi trener på her, noen som vil tippe?

Så lenge det var så mange deltagere som var med med hund så fikk vi gjennomgang av mange øvelser og forskjellige måter å gjøre øvelsene igjen på. Masse info, tips og ikke minst triks ligger og godgjør seg i toppen til i morgen. Da er det ut å trene!

Min ball!

Juhu!

I hele dag har Scott vært slapp, sovet mye. Vært en skikkelig kosegutt. Hadde tenkt at han skulle få fri i dag, men plutselig våknet han og måtte gjøre noe.

Så da tok vi en runde med lydighet ute. Først litt apport, hold fast. Holdt godt på apporten i utgangsstilling. Over lengre tid. Kjempe fornøyd, og han fikk masse ros og belønning.
Fri ved fot, god posisjon men kan helt klart bli bedre. Men han er oppmerksom og har god kontakt.
Så litt på avstandskommanderingen. Plutselig så har han funnet ut at han lan sitte rolig selvom framparten spretter opp, og legger seg i flatdekk.

Super fornøyd med han i dag. Og jeg fant it hva vi trenger hjelp med til helga.

Nytt ærlig innlegg, ikke les om du ikke liker det..!

Da er du advart, nå kommer det et ærlig innlegg fra min side om trening av Scott og kanskje litt om livet. Hvorfor skrive ærlig? Jo, fordi jeg kan ikke fordra at alt skal være så rosa , sukkersøtt og positivt hele tia. Det er faktisk ikke det heeeeele tia.

Her om dagen hadde jeg en noe mislykka trening med lille mann. Jeg har mange gode treningsøkter med han, men i perioder så er jeg ikke helt med. Dette av mange grunner, blant annet at det kjennes ut som om jeg noen ganger bobler over av følelser. Og følelser og negative ting, er jo ting man ikke snakker om. Godt du ble advart da, før du leser videre.
Da er min samboer god å ha, nå sist ble diverse påpekt. I dag, ble enda mere påpekt.
Jeg er veldig ambisiøs i hundertrening/LP (ikke mine ord), og de som er veldig ambisiøse om ting blir fort utbrendte. JA du, det har jeg fått merka med instrutør rollen min... Jeg er veldig opptatt av detaljer, da passer jo LP meg ypperlig! Og diverse andre ting, men så fikk jeg noen ting som man bør tenke over når man trener hund. Og kanskje noen der ute trenger disse ordene sånn som meg noen ganger:

Hunden kommer så langt den vil, det er den som bestemmer hvor langt vi kommer. (ja tenk etter nå, det er jo sånn)
Hva ønsker hunden når den er sammen med oss? (mitt svar ble da å ha det gøy)
Hva ønsker vi å ha sammen med hunden? (igjen, ha det gøy)

Så hvor har dette blitt av i treningen? 

Så, konklusjonen ble da: Tenk enkelt, ha det gøy.


Da har jeg tenkt en del, kjent på en del, fundert. Og når var det jeg virkelig egentlig lykkes med en hund, når jeg følte at jeg lykkes. Jo, med Luke. Min første BC, som jeg mot alle odds fikk i kl 3! Hva gjorde jeg da som jeg gjør anderledes nå? Jo, det jeg har blitt så flink på, over tenke, over analysere osv. Mye pga at jeg føler jeg har for mye info. Men dette er visst normalt å føle, inntil man lærer å sette ut infoen der den hører hjemme. Så imens, "sletter" jeg all denne nye infoen. Rydder lommer for alt mulig av klikker osv, bare har bånd, leke og godbiter. Går tilbake det gode gamle, som jeg lærte for mange år siden. Men litt forbedret, med litt mere struktur og kanskje litt flinkere til å belønne riktig.

Jeg tror alt det Scott har lært til nå, vil han og jeg få bruk for senere. Men inntil den dagen kommer, så går vi rundt og fjoller sammen, ganske enkelt fordi han er så ung enda! Skal vel bli en LP hund til slutt han også, men ikke før om minst et år.

Så i mine "dårlige" perioder så må jeg dra frem dette innlegget mitt. Ellers går det jo veldig bra.

Jeg hadde en "test" trening i kveld med lille mann. Konklusjonen ble at det er nok en stund siden han har hatt det så gøy sammen med meg.

Unghund!

Scott begynner å bli veldig flink i bil nå, merker at han slapper mere av selvom han sikler litt fortsatt. Men han er litt preget av kjøring når han kommer ut, og det igjen ser ut til å påvirke hvordan han takler omgivelsene sine. Med trening så går det vel bedre og bedre tenker jeg. Må bare ta det pent og forsiktig, la han ordne opp selv der han kan og støtte han der han må ha støtte.

Tenker litt på Blaze innimellom igjen. Vi mennesker er så flinke til å sammenligne, vi skal sammenligne alt automatisk. Så ja jeg ser forskjeller her. Der Blaze begynte å stresse på tur i byen, selvom han var mye med fra begynnelsen. Der stresser ikke Scott, selvom han ikke har hatt så mange turer enda.
Men Blaze var en god gutt, så synd at ting endte slik de gjorde. Men håper at alle mine erfaringer kommer Scott til gode, og at jeg ikke holder han tilbake pga det. Godt jeg har en slik samboer som jeg har som leser meg som en åpen bok og kan minne meg litt på det.

Scott er blitt flink til å takle å bli satt i nye miljøer, med ikke så mye forstyrrelser av mennesker og dyr. Tar seg en snuse runde så er han klar til å trene. Men nå er vi blitt litt hormonelle sikkert så folk er litt skumle, da får vi trene på det da. Omgås folk. Det er lettere for han å takle folk som går forbi uten å se på han enn de som synes synd på han og lokker på han. Det er virkelig skummelt. Men vi skal få til det også vi!

(Åh, dette skulle vel ikke skrives i en blogg til offentligheten. Jeg som er instruktør og greier, har en hund som synes folk er skumle. Jaja, instruktør eller ikke slike hunder finnes! Det er virkeligheten, og tenk så godt det er for folk å vite at noen instruktører tørr å være ærlige om sine hunder!)

Trente litt Scott i dag. Følelsen var så som så, men Scott var egentlig flink. Snøen på takene her raste ned, men han skvatt ikke.

Trente mye på å komme på plass, og at han skulle holde fokus på meg og ikke se og snuse på alt annet.
Vi fikk en del gode repetisjoner på det så da får vi tro han lærte noe i dag!

Har tenkt en del på hvordan jeg skal trene Scott. Kom fram til at jeg får gå litt tilbake til det jeg opprinnelig lærte om trening av hund. Tenke enkelt, slippe klikker og targeten for en stund. Minst mulig stæsj, bare godbiter og leke. Så får vi se hvordan det går.
Keg har fått det til før med det, så gjør vel det en gang til får jeg tro.

6 måneder gammel Scott

Gratulerer med dagen som var på tirsdag Scott! 6 måneder gammel, og kjennes alt ut som om han har vært hos oss i mange år allerede!

Han vil fortsatt stå opp mellom halv 8 og 8, så er spent på hvordan han vil bli på mandag når klokka skal en time frem.
På bilfronten så er det framgang. Er ikke fult så fælt lenger, men han sikler fortsatt noe som nå kan være lært. Men man skal være fornøyd så lenge det er framgang!

Vi har tatt oss noen turer i gågata på Lillehammer. Og det går bedre og bedre. Etter en - to ganger så er det litt: been there, done that holdning på han. Elsker virkelig den holdningen der! Bromming fra biler, lastebiler, busser osv går stadig bedre også. Ser ut til at jeg har funnet litt nøkkelen til han på den type miljøtrening, mest mulig på minst mulig tid en gang så blir det bra. Strider imot alt jeg har lært, men så lenge han gir den tilbakemeldingen han gir meg så får vi bare fortsette i flyten vi er. Han kan til og med leke i gågata ,ed mye som skjer, og da er jeg virkelig fornøyd!
Det er lenge siden vi har fått trent med andre hunder, så det blir spennende å prøve seg på igjen snart. Men regner med det går bra.

Sånn LP messig så gjør han det veldig bra. Har innstilt meg på at vi debuterer i 2014, så da bør vi nok trene til de nye reglene. Så iløpet av påska vil jeg ha som mål å få inn at han sitter og holder apporten. Har kommet et stykke på vei allerede, han holder den noen sekunder nå! Prøver å ha litt fokus på at han skal finne ut at han har noen bakbein som skal være med under fri ved fot. Han går bra i vanlig og sakte marsj. Men springmarsjen blir for artig enda.
Vi har begynt å rydde litt i avstands kommanderingen, sitt og dekk. Hopp stå begynner å komme seg, men trengs mere trening. Må også huske å trene disse kjedelige bli øvelsene.

Nei, dette er virkelig en hund jeg er fornøyd med. Tøff, men også litt myk. Nysgjerrig og liker å finne ut av ting selv uten så mye hjelp. En fantastisk god hukommelse.
Er nesten så jeg kan være så kvalm og kunne si at vi er nok en ung og lovende ekvipasje. Har virkelig god følelsen på denne karen, bank i bordet! Er så godt å kjenne at man har god følelsen og trua igjen. At man ikke har en dårlig magefølelse, men lykkes med hunden.

Update på Scotty

Jeg drev å sku fortelle ei venninne om Scott, hvor langt han har kommet og hva vi har fått til de siste ukene. Og fant ut at jeg fikk skrive et blogg innlegg om det. Var visst en del fremgang!

Vi har ikke trent så mye neseprøve i det siste, men vi tok en pause da Scott kunne fint søke på gulvet og lett finne og ta med seg riktig pinne. Flinke gutten min har fått til en møkka øvelse!

Nå har vi fokusert en del på lineføring/fri ved fot ute. Det er ingen lokking, ingen target stick, men nesten heller shaping. Jeg går og går, vender om osv mens han surrer rundt. Men plutselig slår han på og mener å huske at han skal gå der og der. Stadig bedre fri ved fot, men han sliter med vendinger og det å gå på veien her mot klokka. Mulig det er voksesmerter, eller at han må trenes litt i snø (takk Veronica for tips!) så han får stabilisert seg litt i kroppen. Men tror nok at jeg også skal utnytte litt at han flyr på høyre side og sette på en kommando på det. Med tanke på rally lydighet og det at LP hunder ofte blir stive i en side fordi dem går bare på venstre side.

På bilkjøringssiden så er ikke bilen så veldig satans verk lenger. Han og de to andre hundene har sovet en del i bilen midt på dagen. Tanken var at da skal Scott komme litt over det at vi kjører HVER gang han er der inne. For ikke så mange dager siden så tok jeg han med i bilen for å kjøre litt søppel en liten km unna. Han gomsa og koste seg med kjøttkake biter og tok det veldig bra. Var litt skummelt når bilen begynte å bevege på seg, men jammen overlevde Scott. Men det er fortsatt en vei igjen å gå, men vi er langt på vei alt!

Er veldig spent på hvor vi er til sommern. Men uansett så starter vi ikke før vi er klare sammen.

Lørdagstrening!

I dag dro vi på lørdagstreningen i Lillehammer brukshundklubb. Tok sjansen på å ta med Scott i bilen. Og han sikla ikke fult så mye nå som han har gjort! Kjempe flink var han. Hjelper å trene litt på det bil opplegget, og de tablettene + halsbåndet ser ut til å hjelpe på og.
Nanny var også med, etter en mnd med å være familiehund på fulltid, så var hun super PÅ og gira. Løp rundt med ørene på stilk. Kjempe morro å se at hun har lagt ting bak seg. Vi må gå litt tilbake og minne henne på hva alt er, men det går nok fort å få henne i den formen hun var før vinteren kom. Kanskje man kan være med en eller to kvelder på cupen som skal gå igjen i år.

Scott var også flink. Han fikk løpe løs selvom det var div folk der. Og han var super til å avbryte når han hadde kjempe lyst til å løpe bortpå dem.
Det kom en slik løypemaskin ute der og bråkte noe voldsomt for Scott mens vi trente. Men etter hvert ble det bedre og lettere for han. Flott trening!

Er så glad for disse lørdagstreningene i klubben der. Du får ti minutter der du kan gjøre det du vil. Vil du ha forstyrrelser får du det, om ikke så er det knyst i hallen. Jeg syns det er supert å slippe å bekymre meg over andre hunder, mennesker eller leker, og bare kose meg med hundene.Vi er med på andre treninger for å trene sammen med andre hunder, men da er vi innstilt på det og driver med andre ting. Et supert opplegg egentlig. Og ikke minst masse trivelige folk som har tips jeg ikke har hørt om før.

trening med Scott

Er visst plutselig noen dager siden jeg har blogget, så får få ned noen ord om treningen av lille mann.

Han sliter fortsatt med bilen, nå er det så basic at vi sitter litt i bilen også ut igjen. Noen ganger er det bare ut og måke av snøen. Så får vi tro det blir bedre.

Men vi har hatt litt pause fra neseprøven, så vi dro den frem i dag. Tok noen rep på glass og stativ, med og uten godbit i glass. Så måtte jeg teste om han er klar for å ta steget videre. La ut pinner på gulvet og den pinnen jeg har tatt på. Søket var bra, litt urutinert enda. Men han stoppe og markerte riktig hver gang. Flinke lille valpen min!

Trente så vidt på sitt og bli, og inn på plass, inn på plass med kontakt. Kjempe flink var lille mann! Tar ting så fort og husker dem.

Vi kjeda oss litt tidligere i dag tidlig, så da dro vi frem klikker og target stick. Trente litt på hopp stå fra sitt. Hadde ikke trua på at vi kom til å få det til, men jøss det gjorde vi! Fikk til noen fine hopper så må fortsette litt på det!

Yes!

Får oppdatere på dritten med Scottemann først før det som er artig.
Han er engstelig for å kjøre bil, alt med bil er skummelt. Vi har prøvd med kvalme stillende, men har ikke hjulpet på annet enn å unngå at han spyr opp maten sin. Nå funker ikke den en gang. Så i dag ble det shopping hos dyrlegen, ADAPT halsbånd og iHarmoni tabletter. Prøve det før vi prøver ut noe annet. Det har ikke hjulpet på engsteligheten hans å trene på buret og bilen. Så da må vi prøve dette. Kan ikke akkurat ikke ta han med på bilturer så han får sett og opplevd nye miljøer. Han har blitt fire mnder så vi har ikke en evighet på oss liksom.

Ellers så begynner han å bli litt langøret som de fleste blir rundt fire mnder, også har han slutta å ville spise maten sin så her må vi finne på noe lurt. Prøver det meste, har jo litt erfaring etter Blaze ikke ville spise en periode. Men Scott har ikke så mye å gå på heller av fett, så er jo viktig å prøve å få i han mat regelmessig.


Ellers sånn treningsmessig så har vi trent titt og ofte hjemme på kjøkken gulvet. Og fremgangen er der helt klart! I dag fikk vi til å ta sitt/dekk på bare kommando ord. Har ikke brukt så mye lokking på det, men brukt mest target stick og klikker. Da slipper jeg å trene bort håndbevegelser og sånt. Stor stas er det når man ser slik fremgang på valpetassen. Får lønn for strevet da kjennes det ut som. Så vi får bare fortsette å trene vi mens vi kan.

Valp er valp...

Når man kjøper seg valp så har man som regel en del mål og forventninger.
Jeg har det for min lille mini og, men vi har en liten ting som stopper oss litt, redsel for å kjøre bil (hos Scott, ikke meg..). Så når jeg ikke vil satse på at han blir kurert av seg selv må jeg jobbe med det. For om han ikke blir bedre så er det litt ugunstig å komme på du stevne og ha en hund som henger med hele seg og syns verden er dritt.

Han har fått en forståelse for klikker, og synes det er litt artig å drive med. Så da begynte jeg med burlek på han i dag, bil buret står ute et stykke fra bilen. Så teorien og målet mitt er å få buret til å bli så artig og verdifult at når det står i bilen så er det litt trygt og ok der inne.
I dag, første økt, så kom vi så langt at han forta seg inn i buret og tilbyde sitt inni der helt av seg selv!
Imens så må vi jobbe med bilen og, så da blir det snop spising baki bilen. Sånn sakte men sikkert.

Ellers i dag har han hatt en rolig morgen, liggi i sofaen og kosa seg. Før vi ved 11 tia gikk oss en tur. Så han begynner å bli fin på morran. Sliter litt med at han er veldig urolig no natta, så ikke så rart at han er rolig om morran.

LP trening med Scott

Da har Scott vært på sin første LP trenings lørdag i LBK.
Vi hadde ikke mye vi skulle trene på, men fikk gått igjennom sitt, sitt og kontakt, inn på plass og to skritt/vending på stedet lineføring. Tok å trente litt sitt ved folk som stod der, og til slutt skjønte han at han ikke fikk kommet bortpå og at dem ikke så så mye på han. Så da begynte han å tilby sitt og dekk. Da avslutta vi.
Må trene mere på å leke med han ute, blir bare masse fjas når vi prøver å leke på trening.

Jammen, nei. Min hund er glad nok i folk og hunder..

Tenkte jeg skulle få kastet inn et blogg innlegg istedenfor en FB status. For det er noe som irriterer meg like mye hver gang jeg har en valp, den er allemannseie. Alle har fripass til å la hunder gå bortpå og alle på to bein har fripass til å klappe og prate til den lille stakkaren på fire bein som prøver å bli kjent med den store verdenen. Veldig få ser at den lille saken nesten sprekker av energi der den hopper og spretter, eller når jeg som står i andre enden av båndet endelig har fått han til å roe seg og konsentrere seg, og veldig få klarer da å la vær å prate med valpen. Noen er så flinke at dem setter seg rolig ned, og lar meg få roa ned valpen og belønnet at han roer seg. Altså hjelper meg i treningen.

Vi var på trening i dag, hadde hallen for oss selv ganske lenge for ingen andre skulle på light trening var for kaldt for mange, men ikke Scott. Fikk trent mye på sitt, kontakt, litt fri ved fot og inn på plass.
Det var noen andre hunder som skulle trene egentlig ute, men dem kom inn når vi var så få. Helt greit det, jeg satte meg ned for å få kontakt med Scott og jeg vet han er litt skeptisk til bjeffing. Og andre hunder liker som regel ikke en BC som titter. Og mens vi sitter der, så er det da noen som skal la hunden sin gå bortpå. Uten å spørre...jeg forter meg å forklare at han skal ikke hilse, er glad nok osv. Men jøss, når jeg tenker tilbake så var det litt guffen med en stor hund mens jeg satt der nede på bakken. Ingen som tenker på hvordan ting ser ut der nede fra...fra en valps synsvinkel.
Sett dere ned neste gang selv, hvordan er det? Litt ekkelt ikke sant?

Scott hadde mange ting han skulle takle i kveld på trening, ikke alt som var gunstig for en snart 4 mnd gammel valp som var der for andre gang. Men vi fikk taklet det sammen, og vi må trene på å drite i andre hunder som bjeffer. Så egentlig var det bra!

Uansett, jeg har et ønske om at folk ser på den lille valpen, på hans kroppspråk som er logring med hele seg. Og undrer litt, takler han at jeg hilser på, eller er det nok at jeg står her fem meter ifra og titter på han? Hjelp meg heller i treningen av å få en god samfunnsborger enn å ødelegge for oss...for mange er det en glede i noen minutter, for meg så er det minst et steg tilbake i treningen vår.

Spørr om det er ok at man slipper hunden bortil, eller man selv går bortpå! Selvom det er kjentfolk som har hunden/valpen. Det er ikke alltid det passer.
Jeg er veldig striks når jeg trener hund, da trener jeg hund og er lite pratsom med andre folk. Men min hund trenger at jeg har 100% fokus på han.

Misforstå meg rett igjen folkens, jeg syns det er trivelig å trene med andre og prate. Men når jeg trener hund så trener jeg hund, og min hund trenger ikke å hilse på alle.

Jeg ville bare minne folk på dette her med å spørre, selvom det er kjentfolk. En valp er ikke allemannseie, og fritt fram for alle å hilse på...

Scott, flytting og noen tanker om valpekjøp

Da har vi vært i huset vi har flyttet til i ca to uker, tiden går så altfor fort og mange esker igjen å pakke opp. Det var litt trist å flytte fra Gjøvik og klubben der, men det var på tide at vi startet på et nytt kapittel. Er vel mange som under på hvorfor dem ikke fikk vite noe osv. Grunnen er enkel, jeg (får snakke for meg selv) har hatt en tøff periode i nov/des og når man har fått mennesker (jepp menneske arten) langt oppi halsen og har mest lyst til å krype under en stein og bli der. Ja da har man ikke lyst til å begynne å ta kontakt med folk for å informere om hva som skjer. Når vi fikk vite vi fikk huset (nabohuset til mamma og pappa + familien til brodern) så hadde vi tatt ferie fra klubben fordi hundene trengte det. Derfor fikk veldig veldig få vite noe.

Men nå sitter vi her og koser oss med stor plass og til sommeren skal vi få satt på gjerde i hagen. Treningsmuligheter er det ikke så langt unna, bare man er kreativ. Lillehammer BK har vi hatt noen treninger i og det ekke så aller værst å være der.

Midten av desember kom jo Scott, det har jo tatt på å være "småbarns mor" igjen. Oppe om natta for å tisse, underholdes på dagen, trenes på kvelden og turer i ny og ne.
JEg og han deltok på Light trening i LBK sist mandag. Der var det voksne hunder, store hunder, små hunder og valper, alle med et felles mål og det var å trene på bedre kontakt i rolige omgivelser. Vi hadde en snik tur på søndag for å sniffe på plassen, kjenne litt på hvordan det var der og alt var greit da. Mandag så var det litt skummelt med alle hundene ute der, men det gikk seg fort til. Inne i plasthallen så var det jo stort og smått, men vi hadde alt trent på en del av det vi skulle gjøre. Alt gikk over all forventing! Scott var litt nysgjerrig på hundene og de med masse energi var jo spennende. Men når han hadde fått tittet litt og kjent på energien der så fikk jeg kjempe god sitt + kontakt! Det ble trent litt og med at jeg flytta meg litt hit og dit. Så var det inn på plass, den har vi jo trent på også så den gikk veldig bra. Vendinger på stedet er litt værre, bakparten hans har det så travelt at den spretter frem. Men tok en og en 90graders vending så gikk det bra. Dekken fikk vi til forran meg. Men lineføringen og innkallingen hoppa vi over. Han hadde fått til så mye, og oppført seg så bra at han skulle få ta det litt pent på slutten.

Scott har også en flott snuse måte, en veldig konsentrert måte å snuse på. Han stresser ikke og det er ikke et veldig stort behov han har til å snuse, men han gjør det nok for å orientere seg og bli kjent. Mange hunder glemmer bort nesa og bruker øynene, men ikke Scott.

 Vi hadde en greie i sommer i miljøet jeg trente i ang hunder uten stamtavle og som selges veldig billig. At det ikke er så heldig/positivt avl og oppdrett. Blir så mye hunder av det, og ofte glemmer slike oppdrettere mentaliteten til hundene. Men nå når jeg skulle finne meg min border valp, da fant jeg et kull med en far som hadde en spesiell farge, mora var søt hun også. Var brukt inne LP, flyball og agility. Noe gjeting var blitt startet med. Ikke så mange premieringer å skryte av heller egentlig. Gjett prisen! 10 000! For en border collie! Noen har glemt å sjekke med norsk sau og geite lag ang prisen som dem har satt. For når jeg så etter Luke (for mange mange år siden) lå prisen dem ville ha på bc valp 4500. Men her tror jeg det ikke er sånn at prisen viser kvaliteten på valpen. Det er ikke meningen med å henge ut noen, tar bare dette som et eksempel.
Så jeg takket pent nei og kikka videre på finn. Da kom vi over Scott sitt kull, fikk en god magefølelse av bildene og når man hadde snakket med hun som hadde valpene virka det lovende. Det er greit at oppdretter har litt samme oppfatning av hund som man selv har. Når vi titta på valpene så stakk Scott seg klart ut, eventyrlysten og uredd men samtidig oppmerksom. Så da ble det han gitt som ble med hjem. Og summen? Jo hele 4000.

Det jeg skal frem til er at det er ikke alltid det dyreste kullet som er kvalitet eller har det individet man får god magefølelse for. Men om jeg anbefaler måten vi gjorde det på til ferske hundeeiere, så nei. Finn en oppdretter som kan foreldre dyrene ut og inn, gjerne linjene også. Som kan bidra med riktig valg av valp, info og råd. Men jeg har prøvd så mange hunder nå, med stamtavle og alt at nå ble det pokkern heller, det individet jeg trenger kan finnes i et kull uten stamtavle og er "billig".
Det kan faktisk se ut som at Scott, bank i bordet, er en av de beste jeg har hatt. Men det vil tiden vise om jeg valgte riktig individ. For det er det det handler om, individene innenfor en rase og et kull ikke hvor mange penger man betaler, for det er ingen garanti for at det er riktig valp.