Scott derimot var Scott og brydde seg ikke stort om formen min. Han fikk en ekstra påvirkning, nemlig en stor sittegressklipper som bråkte noe voldsomt! Vi trente mest på apportdirigeringen, og han er kjempe flink blitt på den. Når han sitter der og er konsentrert om meg, så ser han i den retningen jeg ser og gjør riktig. Vi driver med tre apporter som kastes her og der, og han tar flest riktig. Jo vanskeligere, jo artigere er det.
Devlin har blitt super glad i apportbukken nå. Er en sann fryd å se at han har kommet dit! Bjeffer, hopper og biter etter den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar