Scott, flytting og noen tanker om valpekjøp

Da har vi vært i huset vi har flyttet til i ca to uker, tiden går så altfor fort og mange esker igjen å pakke opp. Det var litt trist å flytte fra Gjøvik og klubben der, men det var på tide at vi startet på et nytt kapittel. Er vel mange som under på hvorfor dem ikke fikk vite noe osv. Grunnen er enkel, jeg (får snakke for meg selv) har hatt en tøff periode i nov/des og når man har fått mennesker (jepp menneske arten) langt oppi halsen og har mest lyst til å krype under en stein og bli der. Ja da har man ikke lyst til å begynne å ta kontakt med folk for å informere om hva som skjer. Når vi fikk vite vi fikk huset (nabohuset til mamma og pappa + familien til brodern) så hadde vi tatt ferie fra klubben fordi hundene trengte det. Derfor fikk veldig veldig få vite noe.

Men nå sitter vi her og koser oss med stor plass og til sommeren skal vi få satt på gjerde i hagen. Treningsmuligheter er det ikke så langt unna, bare man er kreativ. Lillehammer BK har vi hatt noen treninger i og det ekke så aller værst å være der.

Midten av desember kom jo Scott, det har jo tatt på å være "småbarns mor" igjen. Oppe om natta for å tisse, underholdes på dagen, trenes på kvelden og turer i ny og ne.
JEg og han deltok på Light trening i LBK sist mandag. Der var det voksne hunder, store hunder, små hunder og valper, alle med et felles mål og det var å trene på bedre kontakt i rolige omgivelser. Vi hadde en snik tur på søndag for å sniffe på plassen, kjenne litt på hvordan det var der og alt var greit da. Mandag så var det litt skummelt med alle hundene ute der, men det gikk seg fort til. Inne i plasthallen så var det jo stort og smått, men vi hadde alt trent på en del av det vi skulle gjøre. Alt gikk over all forventing! Scott var litt nysgjerrig på hundene og de med masse energi var jo spennende. Men når han hadde fått tittet litt og kjent på energien der så fikk jeg kjempe god sitt + kontakt! Det ble trent litt og med at jeg flytta meg litt hit og dit. Så var det inn på plass, den har vi jo trent på også så den gikk veldig bra. Vendinger på stedet er litt værre, bakparten hans har det så travelt at den spretter frem. Men tok en og en 90graders vending så gikk det bra. Dekken fikk vi til forran meg. Men lineføringen og innkallingen hoppa vi over. Han hadde fått til så mye, og oppført seg så bra at han skulle få ta det litt pent på slutten.

Scott har også en flott snuse måte, en veldig konsentrert måte å snuse på. Han stresser ikke og det er ikke et veldig stort behov han har til å snuse, men han gjør det nok for å orientere seg og bli kjent. Mange hunder glemmer bort nesa og bruker øynene, men ikke Scott.

 Vi hadde en greie i sommer i miljøet jeg trente i ang hunder uten stamtavle og som selges veldig billig. At det ikke er så heldig/positivt avl og oppdrett. Blir så mye hunder av det, og ofte glemmer slike oppdrettere mentaliteten til hundene. Men nå når jeg skulle finne meg min border valp, da fant jeg et kull med en far som hadde en spesiell farge, mora var søt hun også. Var brukt inne LP, flyball og agility. Noe gjeting var blitt startet med. Ikke så mange premieringer å skryte av heller egentlig. Gjett prisen! 10 000! For en border collie! Noen har glemt å sjekke med norsk sau og geite lag ang prisen som dem har satt. For når jeg så etter Luke (for mange mange år siden) lå prisen dem ville ha på bc valp 4500. Men her tror jeg det ikke er sånn at prisen viser kvaliteten på valpen. Det er ikke meningen med å henge ut noen, tar bare dette som et eksempel.
Så jeg takket pent nei og kikka videre på finn. Da kom vi over Scott sitt kull, fikk en god magefølelse av bildene og når man hadde snakket med hun som hadde valpene virka det lovende. Det er greit at oppdretter har litt samme oppfatning av hund som man selv har. Når vi titta på valpene så stakk Scott seg klart ut, eventyrlysten og uredd men samtidig oppmerksom. Så da ble det han gitt som ble med hjem. Og summen? Jo hele 4000.

Det jeg skal frem til er at det er ikke alltid det dyreste kullet som er kvalitet eller har det individet man får god magefølelse for. Men om jeg anbefaler måten vi gjorde det på til ferske hundeeiere, så nei. Finn en oppdretter som kan foreldre dyrene ut og inn, gjerne linjene også. Som kan bidra med riktig valg av valp, info og råd. Men jeg har prøvd så mange hunder nå, med stamtavle og alt at nå ble det pokkern heller, det individet jeg trenger kan finnes i et kull uten stamtavle og er "billig".
Det kan faktisk se ut som at Scott, bank i bordet, er en av de beste jeg har hatt. Men det vil tiden vise om jeg valgte riktig individ. For det er det det handler om, individene innenfor en rase og et kull ikke hvor mange penger man betaler, for det er ingen garanti for at det er riktig valp.