Så det er slik det er med normal hund!

Da har Scott vært på sin første vindus shopping tur i gågata på Gjøvik. Var selvfølgelig veldig skummelt når vi hadde parkert og ut av bilen. Var jo noen biler som bråkte der!
Vi tok oss god tid, prøvde å komme over det skumle. Han er flink til å takle ting så tok ikke lange stunda før vi kunne gå videre opp trappene. Tok oss en pause på toppen, sjekke litt, snuse litt og så var det ok. Han fikk gjøre det han ville i båndet og svinsa hit og dit. Var veldig flink til å følge snuten sin så han ble kjent med alle luktene.
De få menneskene vi møtte var VELDIG spennende.
Husker hvordan det var å gå med Blaze der, og hvor redd han var den stein hesten nederst i gata. Scott snusa seg bort, den måtte han bare snuse på! Snusa rundt, og var ferdig.
Fortsatt litt guffent med bilene, men når han fikk sett litt på dem, satt han bare stille og gløtta opp på meg for å få en godbit.

En veldig trivelig runde med vindus shopping med lille mini! Og en liten aha på at er det slik det skal være når man har en hund som er riktig i hodet! Da blir du spennende å se hvor i verden vi kommer!

Dyrlegen!

Da har lille Scott hatt sin tur til dyrlegen for å få vaksinen sin. Han er bilsyk enda så ble ingen frokost på han. Så når vi kom frem var de. Bare en bitte liten klump og masse sikkel å se! Supert!
Han var litt skeptisk inn, men hadde blitt mer bekymret om han bare raste inn egentlig. Han kom over "skrekken" for nytt sted med masse lukter veldig bra. Var faktisk helt greit å sitte på bordet mens veterinæren titta på han.

Så da kan vi krysse av enda en ting vi har fått gjort!

Lille Scottegutten

Da har det gått snart ei uke med lille gutt i hus. Nanny er fortsatt ikke begeistret for han og Devlin ja han er Devlin.

Men (bank i bordet) så ser det ut til å være en krabat med hodet på plass. Ser mye ulikheter med Scott i forholdt til Blaze. Allerede så har han en forståelse for sitt, legge seg og bakover dekk fra stå. Uten kommando og bare håndtegn/kroppspråk fra oss, men alikevel.

Han vet også hva nesa er til, snuser seg fram til hvor det er mat. Og allerede har en god konsentrasjon og effektivitet på å snuse opp mat ute.

En virkelig spennende valp. Han forøvrig ved et uhell bitt ene fingern min, igjennom negelen..godt..var min skyld da, holdt i en tyggepinne han drev med.

Nå er det å drikke opp teen min, så skal vi trene rygging!

Third time's the charm!

Som mange har fått med seg var Nannysen min uheldig på ei trening og vridde noe så hun fikk vondt. Men røntgen viste ingen forverring av HD eller forkalkningene. Nå er hun helt fin igjen, bortsett fra at hun er VELDIG usikker, nesten redd i haller. Og da spesielt sammen med meg og leke, da det var dette som var med når hun fikk vondt. Etter å ha prøvd å se etter en løsning, så ser det ut til at det skal veldig mye arbeid til å få henne trygg igjen i hall. Mange vil si det er jo bare et lite problem osv. Ja det er det, men hvordan ville dere følt dere om hunden deres var redd dere på trening? Og dere ikke visse hva godt man kunne gjort for den lille? Tenk litt på den før dere gjør opp en mening. For noen vil nok si jeg gir opp en super hund. Men jeg ser ikke et sneven av håp i henne om å få til haller igjen, så da er hun pr. dags dato en familie hund. En ung pensjonist som skal bare nyte livet og de tingene det har å by på. Noen ganger må man bare gjøre det som er best for seg og hunden, akkurat nå er det det beste for henne.

Men over til det som har skjedd de siste dagene. Når man er vant med å fly rundt på treninger med hund og plutselig har en pensjonist i hus, da vurderer man å begynne å strikke selvom man ikke kan det. Har surra litt rundt i tankene om en Malle tispe, men kom frem til at det var kunne bli litt heftig. Surra rundt på finn.no en kveld, to kvelder, tre kvelder. Titta på border colliene da, selvom jeg ikke skal ha det igjen! Plutselig kommer suget i magen, sommerfugler og alt mulig rart. Det var en virkelig god magefølelse! Der står det en liten border luring med ørene til alle kanter, men blikket hans..å det blikket! Leser, lurer, vurderer, diskuterer med sambo. Sambo ringer, dama virker ok og tenker hund litt slik som oss. Så dagen etter kaster vi oss i bilen kl halv seks om morran, road trip til Ålesund! Ingen vet noe, hvorfor ikke? Tja, noen ganger ønsker man bare å holde ting litt for seg selv til ting er sikkert.

Vi kom til slutt til Ålesund, krabba oss over til en av øyene og fikk titte på valpene. Tre var igjen, om jeg ikke fikk DEN kontakten med noen så sku vi bare snu. Men den lille luringen ble med oss hjem. Spydde to ganger, og sov på fanget på turen hjem. Litt usikker og verden var skummel en stund.
 Lille luringen blir tre mnd 26. des, og skal lyde (etterhvert vel og merke) navet Scott.

I går prøvde jeg meg på sitt, han fikk til slutt uten så mye om og men en forståelse for det. I dag har det vært bakover dekk, sitt og stå fra dekk. Han har mye krutt i et kvarter så må han ha en liten blund. Devlin har satt han på pent på plass alt, og Nanny syns vi skal levere han tilbake, men det har bedra seg litt i dag.

Så da får vi tro det er som dem sier; Third time's the charm!

Super duper trening med Nannysen min!

I går hadde vi en super knall trening. Lenge siden vi har hatt en så bra en.
Planen var: Lineføring, fri ved fot og så resten av programmet. Med pauser der det føltes naturlig.
Vi tok en del lineføring først, nå har hun kommet tilbake ang bånd. Nå går det bra igjen! Endelig! Så var det en pause, ble litt rart for meg når folk flyr rundt en uten at det har vært store kommunikasjonen oss førere imellom først. Så da var det det beste for Nanny og meg at det kom en pause der.
Andre runde gikk vi gjennom "programmet" vårt. Hun hang ikke så mye igjen på fri ved foten, og heller ikke på gåingen før dekk fra holdt og stå under marsj! SUPERT!!
Hadde en tredje runde med lineføring og fri ved fot. Vi gikk og gikk oooog gikk...vet godt at noen dommere er glade i at vi skal gå de ekstra meterne som man som regel ikke trener på. Lineføringen var super, sittene begynner å bedre seg, Nanny går igjen som en gud. Ved fri ved foten stod jeg over sittene, men fokuserte på at vi går og går uten at det skjer stort mens hun fortsatt må være fokusert.
La også inn det trikset mange av "de store" bruker, forteller hva som skal skje før vi starter noe som helst.

Ser ut til å være bra, var også inne i hallen til klubben i går. Så den treningen der er jeg veldig utrolig fornøyd med. Etter 13 år har jeg vel funnet fasiten for meg, finn ut hva hunden trenger, ta hensyn til hundens grenser i konsentrasjon og miljøforstyrrelser, press så grensene utrolig sakte men sikkert. Og ikke minst ikke lås meg til en treningsfilosofi, plukk det beste fra alle og finn det som passer til hunden. Ja og bygg selvtilliten til hunden med sporing.

treningen i dag

Nanny fikk være litt figurant hund i dag. Så derfor startet vi med lek, fri ved foten og lek som belønning.
Etter en pause så gikk vi gjennom litt kl 1 program. Først lineføring, med ros. Så egentlig var det dekk fra holdt, men hun har begynt på noe nytt..hun stopper etter noen meter med fri ved fot. Jeg antar hun forventer at det er stå undermarsj. Så da får vi ta en del fri ved foten etter vi har tatt lineføring, da får vi div på kjøpet. Hun får belønning for å ha gått bra lineføring og vi trener på at hun kan gå lenger uten å stoppe opp. Jeg må også prøve ut å fortelle at nå er det stå, nå er det dekk osv. Da vet hun (kanskje) hva som kommer så hun slipper å prøve på egenhånd i tilfelle det er riktig.

Det er hvertfall hva vi lærte i dag og hva vi må gjøre med det!

Treningen med den nye plan!

Joda, ble trening i hallen i kveld. Gikk inn med en klar plan på belønninger og bånd, hvilke øvelser om alt gikk bra og hva som måtte gjøres om ting ikke gikk bra.
Men alt gikk bra på sett og vis. Nanny gikk bra i båndet, ikke spesielt usikker eller noe, så fant jeg ut at kanskje belønne henne ved å kunne gå litt uten bånd. Dette må testes neste trening.

Vi gikk igjennom kl 1 programmet, og det gikk veldig bra egentlig. Ganske fornøyd med hvordan hun strålte! Må finne på noe lurt med innkallingen hennes, hun sitter som limt..men det tar vel ikke lange stunda før jeg har noe lurt noe.

Men avsluttningsvis ble det ikke så bra, kom til å si au noen ganger når hu kom borti etter ballen. Og etter at jeg har trent styrke så har jeg NOE vondt i beinmusklaturen så jeg ble litt rar til slutt. Da falt hun litt sammen, hun vil meg jo ikke noe vondt og prøver å fortelle det så godt hun kan lille jenta mi.
Fremover må vi få til litt mere sporing, prøve å bygge opp litt selvtillit på jenta. Og gå turer i bånd...
Men så lenge man har en plan  og har trua på planen så skal det gå! Hun er jo så utrolig fantastisk på alle måter, må bare ha litt mer trua på seg selv. (akkurat som mammsen sin...)

Opp og ned på trening, planlegging!

Tidligere i uka hadde jeg og Nanny er trening som jeg kan si gikk dit høna sparker. Jeg vet hva grunnen er og at jeg ikke klarer å huske på det sparker jeg meg selv av.

Jeg hadde tenkt å gå igjennom kl 1 programmet med henne, belønne etter to og to øvelser osv. Litt konkurranse trening. Men etter lineføringa(som da hadde noen dårlige sitter) så falt hun helt sammen. Slik verden smuldrer opp under potene hennes ala film. Det er da man skal være kjempe flink hundefører å puste med magen, ikke bli følelsesladet osv..ja hvor flink er jeg til det?! Var mest irritert på meg selv, jeg vet jo at hun sliter med halsbånd og bånd. Noen dager takler hun det bare ikke, stakkars lille jenta mi. Så da var det å finne frem den nye pipe ballen med snor og leke. Gire henne opp så hun kommer litt over det hele og belønne den fine gangen hun har når hun er virkelig i sitt ess. Må si jeg var flink skuespiller som fikk henne opp igjen.

Men dette har da gnaget meg noen dager, det må da være mulig å finne en måte for henne å komme over dette på. I dag(15.nov) så skulle vi ta en runde med trening, sitt og lineføring. Røske det litt opp med rota. Det var jo nesten så hu raste sammen igjen, men frem med ballen, lek og morro i bånd. Inn på plass med suuuper kontakt I BÅND! Fremad marsj med super kontakt I BÅND og masse lek med ballen som belønning I BÅND. Overdrev MYE med båndet, masse i ansiktet hennes, frem og tilbake i hendene mine, stramma det plutselig osv mens hun fortsatt taklet det. Og mens hun ville bare mer, så avsluttet vi.
Og jeg vet at vi egentlig ikke trenger å trene på lineføring, det er jo bare i kl 1 og vi skal ikke være der for evig. Nei, hadde Nanny vært normal i forhold til dette med bånd så kunne jeg gitt litt f i det. Men nå har det seg slik at hun bærer akkurat den ekle biten med seg gjennom hele programmet, og gjør masse unødvendige feil på ting jeg vet hun kan. Så da må vi faktisk bli litt flinkere til å trene morsom lineføring. Alt man kan lære..

Har jo veldig lyst til å stille i vinstrahallen 13. jan neste år. Er jo en av mine favoritt dommere som skal dømme(håper det ikke blir forandring). Men det kommer jo helt ann på om vi er klare. Om vi kan gå inn i ringen med den tanken at vi føler oss flinkere enn sist gang. Jeg gidder ikke å stille bare for å stille, eller for treningens skyld. Jeg vil inn og vite at vi får det til. Håpet er jo en rød sløyfe, opprykket. Vi har vært så nære før. Så nå er det litt planlegging i morra for å se om vi finner på noe lurt opplegg for oss.

Turer i skog og mark..

Ja nå lurer vel noen på, hvorfor skrive om tur i skogen..er vel normalt det? Vel...jeg har sett hvordan helsen til Nanny er blitt bedre.
Har en stund nå gått tur nesten hver dag med staffene i skogen, løse så dem kan løpe utenfor stien og få mest mulig trening av musklatur og ledd. Devlin har faktisk utviklet seg mentalt også. De første gangene så han ut som et ? når Nanny løp i skråninger. Hvorfor gjør man slik da, mye enklere å gå på stien liksom. Men nå er det han som løper minst på stien, men alltid så han ser meg og jeg ser han.
Han har også blitt bedre i stegene sine etter turer. Det er jo selvfølgelig bare slikt vi som bor med han ser, men allikevel det er der.

Nanny fikk seg en massasje i går med strekking og tøying. Og da merket jeg og så godt at hun har blitt mykere. All ære til turene i skogen! Merket ikke store motstanden når jeg strakk henne, men tok det veldig pent. Hun har jo også blitt tynnere, og musklene har blitt mer fremtredende. Det er så godt å se at det hjelper.
Samme med henne som på Devlin så er stegene blitt bedre, men merker at noen dager er det trått å gå den lille strekken nedover veien etter runden i skogen.



Det er virkelig godt å se at det hjelper det man prøver på. Er tungt å få til å gå tur hver dag på morran, men med to staffer som også trenger det så går det greit. Dem har jo begge fått MYE energi på morran og, så når dem ikke får tur så løper de rundt inne til og med.

Trening av Nanny, med litt krydder

Ikke ofte jeg får den opplevelsen jeg gjorde i dag, så da må jeg skrive om den!

Var på vårt faste sted på Mjøsstranda nedenfor et kapell på Gjøvik. Nanny var i fult fokus på meg og sin arbeidsoppgave. Hun er en veloppdragen frøken på 3 år, som er veldig på når hun trener med masse fokus på oppgavene hun får.
Vi er blitt godt vante med syklister, skolebarn, smårollinger, voksne folk, gamle folk og ikke minst hunder som går forbi. Vi trener der mye på grunn av fine forhold og akkurat passe forstyrrelser. Veldig skjeldent kommer det løse hunder dit også.

Mens vi da sto og skulle begynne på oppgaven igjen, hørte jeg langt der borte på parkeringsplassen en dame som ropte. Ble etterhvert var på at det var til meg, om jeg kunne ta hunden min i bånd. Ehm..jeg har kontroll på min, og det vistes godt egentlig der hun satt som et tent lys. Damen og antageligvis ungen hennes begynte å ta ut noen små hunder fra bilen, tre stykker tror jeg. Med en bjeffing uten like og løp frem og tilbake i båndene. Nanny satt fortsatt og vi venta litt i spenning på at dem skulle gå forbi. Men neida hun skulle jo fikse noe i bilen og greier. Da tok jeg en repetisjon til, rute trening drev vi med. Gidder ikke å stå der i fem min å vente i spenning på at noen skal gå forbi.
Dama ble nok veldig skremt av at jeg kunne ha hunden min løs, jeg kommanderte høyt å tydelig for å "si ifra" at jeg har kontroll. Dem tok en tur på kirkegården og ikke forbi oss.

Vet ikke helt hva hun forventet, at jeg skal avbryte hele treninga for at hun skal gå forbi med tre uoppdragne små tasser? Nei, jeg tar den plassen jeg er tiltenkt her på denne jorda og har hunden min løs MED kontroll. Og aldri er jeg blitt ropt sånn til, hun tok seg ikke en gang tid til å komme bortil og spørre litt penere. Da kunne jeg forklart en del om at hun er under full kontroll, hører på nei og spiser ingen små hunder til middag. Regner egentlig med at det ikke var så farlig å gå akkurat der vi stod da jeg...

Men bortsett fra denne spesielle opplevelsen som utmerket seg fra alle de løse hundene vi har sett siden snøen forsvart på Mjøsstranda, så var treningen bra. Vi beholdt fokuset!

Ettertanke...

Da jeg fylte 13 fikk jeg min aller første hund. Vel og merke etter å ha lest en tykk bok ang hund, hundeoppdragelse og lydighet. Nå 13 år etter kom jeg til å tenke på, hvilken instruktør husker jeg best, hvem inspirerte meg, hvem fortalte meg hva en hund var, hvem behandlet meg akkurat som de voksne som gikk på de samme kursene?
Det er ikke få jeg har vært borti, har lært litt forskjellig av alle. Husker vel alle på et vis. Blant annet en ung dame på et av kursene. Hun var mild, men bestemt. Et typisk lydighets menneske som har drevet en stund. Kanskje derfra jeg har holdningen min.
Sammen med henne var det en mann. Var på samme måte som damen. Typisk lydighets kar. Var imponerende å se hunden hans ligge i bilen løs, og det kom når han ropte, og løp i bilen igjen når han var ferdig. Disse to var jeg på kurs med når je var i ungdoms årene. Alle vet hvor viktig det er å bli sett i den tiden. Sitter igjen med følelsen av å ha blitt det av de to. Dem la litt grunnlaget for videre læring. Gikk flere kurs hos denne mannen, til og med pappa syntes han hadde greie på hund. En hund var en hund. Det var rett og galt, men mest rett for hundene. Det var lov å si nei, sette grenser. Men samtidig lærte man viktigheten av ros etterpå.
Ikke alle instruktører har klart å sette igjen et stort inntrykk. Har tatt med meg noe fra alle.

Lærte meg agility på en uke i hemsedal, med to stykker som var med å startet det hele. Kaste utrolig mye, mange gode tips som jeg fortsatt bærer med meg til den dagen jeg igjen finner en agility bane.

Andre som je husker godt er to svensker på et helgekurs i konkurranse lydighet. Dem var lette å forstå, hadde klare måter å gjøre/lære inn en øvelse på, forklarte grundig. Lydighet ble brått litt enklere.
På det kurset var det en som gikk med en golden. Lite visste jeg at noen år etter skulle jeg stå i hemsedal og ha han som instruktør.
Han hadde samme som svenskene, men samtidig en inspirerende energi. Han hadde med seg ei dame som egentlig også skulle instruere, men desverre var det ikke mye hun fikk gjort det. Men lærte en del av dem begge.

Og de to som sitter på elverum, de er en stor inspirasjon og jeg lærer alltid noe når jeg er der. Det beste er der måten man blir sett på, og tatt vare på.

Andre kan jeg huske negativt, sa ikke hvordan ting egentlig var, lite inspirerende så det nesten virket som om dem ikke ville være der. Noen igjen har tatt grundig feil om hunden jeg har stått med. Skjønner hvor lett det er å komme til gale sluttninger, men noen ganger er det faktisk best å gå inn i seg selv og henvise videre! Man blir ikke du mindre menneske av å innrømme at her kan jeg komme til kort, dra dit en tur og få en mening til. Man er faktisk et mye mye større menneske da og sjansen for at man får tilbakemelding om hva det var som skurra er da stor. Dermed lærer mann noe også.
Skulle ønske flere instruktører hadde samme oppfatning.

Men i ettertankens tid så spør jeg meg selv, hva ville den og den syntes nå. Ville dem vært stolte av å ha inspirert noen til å holde på så lenge? At en og den ga meg en grunnmur? At de og de ga meg mere kunnskap å bygge videre på?
Hvilke råd hadde jeg fått videre? Morsomme tanker å spinne på. Det er nok ikke bare jeg som sitter med disse.

Takk for alle timene instruktører jeg har vært borti! Har alltid lært et eller annet!

Rally lydighet!

Nanny er blitt meldt på til rally lydighets stevne på Lillehammer, 27. Oktober. Vi kaster oss i det med alle seks beina! Har ikke akkurat trent så mye rally så det blir spennende. Skal hvertfall prøve å fullføre denne gangen da.

Samtidig som vi trener til det så må man jo trene på vanlig lydighet. Treningene består som regel nå av fokus på at hun skal klare å ta imot ros uten å ta helt av og noe så "kjedelig" som vendinger på stedet. Der får vi også trent på at rumpa ska være helt nede. Men alt dette får man igjen for senere.
Vi tar også litt sporing på treningene. Målet er at hu skal bli tryggere på seg selv, at hun får til på egenhånd. Det vil ta tid og tålmodighet, men det får vi igjen for senere også. Så med andre ord, vi pusser på og gjør grunnmuren stødigere.

Jeg innrømmer det..

Jeg har kjøpt en genser til Nanny. Et klesplagg!
Men den har sine funksjoner! Er lang nok under til at såret er beskyttet, den går over albuene og hun får en viss varme i ryggen sin og forran i brystet. Så da går det bedre å holde varmen når vi har varmet opp.

Oppdatering av Nanny...

Som noen alt har fått med seg så fikk Nanny en greie med kastrasjonsåret sitt. Det kom plutselig en reaksjon på den 9. / 10. dagen. Sist mandag fikk vi tatt stingene og det ble konkludert med at hun hadde reagert på tråden som var sydd med. Dette kunne hende noen hunder, akkurat som mennesker. Det blir 10 dager med antibiotika. Hun holder seg i fin form ellers, glad og fornøyd. Har gått ned 300 g ca til og med. Er blitt en skikkelig kose jente, det er jo litt syndt på henne alikevel. Ligger under teppe og koser seg i sofaen.

Egentlig greit at det er en rolig tid med LP treninga nå. Begynner å bli kaldt og regner en del, da fungerer ikke en staffe så godt egentlig. Heldigvis har klubben fått taki en hall å trene i til vinteren. Håper det er litt varme og størrelse der..
Jeg og Nanny har blitt enige om at vi ska få til noen spor før snøen kommer og om det er greit vær til det. Nå som hun har sår og går med body kan hu ikke bli så bløt heller. Men vi gleder oss til vi kan ta fatt på lydigheten igjen, legger opp en slagplan nå mens hun er pasient så blir det bra!

Hun begrenser seg selv hun....

Sist onsdag var Nanny hos dyrlegen for kastrering. Hun har slitt med innbiltdrektighet, humør som går opp og ned hvert femte minutt..og for å ikke snakke om Devlin under løpetid...
Alt gikk veldig bra. Hun fikk med smertestillende og beskjed om at hun kom til å begrense seg selv. Veeeel...det er en staff da...en tøff staffe dame..hun var noe begrensa resten av onsdagen, torsdag var hun i full fart igjen. Fredag fikk hun trene litt og hu stor koste seg å kunne gjøre det igjen. Løpe litt og bevege seg var nok veldig godt.
Lørdag var vi på klubbmesterskap i klubben, skulle jo egentlig bare heie på Devlin...men vesla var i fyr og flamme! Var jo på trenignsplassen! Testa litt øvelser og hu var veldig på nett. Vi tok det veldig pent og rolig med alle øvelser, men poengsummen ble som den pleier.
Søndag var vi å trente litt igjen, og jøss...nå er hun seg selv igjen. Så glad og lykkelig over å kunne drive med miniballen sin og trene på ting vi ikke pleier å trene på. En virkelig tøff og stabil dame jeg har fått meg!

Vi har jo også gått stevne 8. september på Gjøvik. Hun gikk veldig bra hele veien, men var noe usikker på stå under marsj denne gangen. Men ble en andre premie på oss, veldig fornøyd med det.
Dagen etter var vi på Hundorp for å ha noen minutter i utstillingsringen. Hun oppførte seg eksemplarisk, fikk en tredje premie fordi hun var for tykk. Denne vekta er jo noe vi sliter med på henne. Beveger seg mye, får ikke så mye ekstra. Så vi skal ta en prøve av stoffskiftet hennes når vi skal ta stingene hos veterinæren. Dem syntes det var litt snodig dem også.

Ny helg snart over...

Da er snart helg to over på hundemassasje kurset. Lærer å strekke på hundene, div om ledd, muskler og celler. Fått masse nye latinske navn å pugge.
Håper på å få inn nok i topp lokket så je får tatt eksamen og gått del tre når det kommer.
Om ikke annet så har Nanny og Devlin godt av mors kunnskap.
Nanny oppfører seg eksemplarisk med folk og de andre hundene. Lar seg fint ta på av andre og gir tydelige tilbakemeldinger. Hun blir mer og mer ivrig for å komme inn i huset vi driver. Løper bort og setter seg i buret sitt. Hun blir tydelig sliten av å være med, men har det fint allikevel.

Første hundemassør kurshelg

Da er jeg visst ferdig med første kurshelg av hundemassør utdannelsen jeg skal gå. Det hele er i regi av Nordisk hundemassasjeskole. Er super fornøyd med hele helga. For en flink lærer. Gir gode eksempler på hvordan ting i hundens kropp fungerer så man skjønner det med en gang. Fikk gode utfyllende svar på spørsmål vi hadde også.

Nanny stor koste seg hele helga, søndag så løp hun inn med en høy logrende hale og et uttrykk som sa: YES! På'n igjen! Kom igjen, denne veien! Og løp inn i buret sitt, klar for en ny dag med massasje. For en herlig hund, så lett å ha med seg på kurs.

Så nå er det å få lest og pugga det vi gikk igjennom, så er vi klare for nok ei helg 30 august-2. sep!

 Bilder tatt av Christina Smith eller Carmen

Hvam Brænderi, kurslokalet

Var visst godt med en pause i gresset

Kursleder/lærer Carmen viser M. Gluteus(rumpemusklen) på Nanny.

Godt å endelig få en massasje, venta lenge på den!

 

 

 

 

 

 

 

Første stevnet i boks!

Da var man ferdig med sitt første stevne med super Nanny. Frya leir 4/8. Det dusk regna når vi kom, blått og fælt var det etter uvær dagen før. Men vi har trent på dette så je hadde trua. Fikk Nanny bløt på poter og prøvde noen sitter og dekker. Hun skulle ikke bli bløt på stumpen sin, men alt for en godbit etterhvert.

Først ute var jo tannvisning, 10 på den. Nanny var noe trøkka, ble nok veldig kjedelig å sitte der + bløt i stumpen.
På fellesdekken så ble det dobbelkommando gitt, jeg er rusten i konkurransesettingen og kommanderer følt første gangen.  8,5 poeng.
På lineføringen var dommeren flink som gjorde noe helt annet enn de fleste andre dommere gjør på kommanderingen. Så jeg ble litt satt ut, da datt Nanny litt av. Hadde hodet nede noen ganger og gikk langt ut i helomvendingen. Men med 7,5 er vi fornøyde!
Jeg var opptatt av at Nanny skulle sette seg så vi var klare til neste øvelse, dura avgårde, kommanderte STÅ og gikk, dommeren kommanderte litt rart....man får visst 0 når man tar stå under marsj og ikke dekk fra holdt!
Innkallingen, en øvelse vi er sikkre på å ha nok fart i. Jeg gjentok at øvelsen var innkalling, og satte igang med å gå. Helt om og kall inn, Nanny kom susende og inn på plass...men ikke pokker om hun skulle sitte! Blir så bløt! 9 blank!
Da kom vi endelig til stå under marsj, Nanny gikk noen steg, men ellers veldig bra! 8,5!
Fritt hopp over hinder, Nanny fikk beskjed om å komme på plass og på plass kom hun. Må ikke tro at vi da hopper når vi ikke får beskjed om det! 0 selvfølgelig..
Kontroll over hunden på avstand...ja nå var jeg spent! Denne har vi lagt myyyye arbeid i, mange repitisjoner er gjort. Men det var bløtt....Nanny satt, dekka nesten helt ned og prøvde med en dobbelkommando..men hun ble distrahert av noe så gikk ikke helt ned. Men hun satte seg opp igjen og dekka igjen fint. Måtte ha dobbel kommando opp mener jeg å huske. 7 blank der og strålende fornøyd at den fungerte!
Helthetsinntrykket ble 8,5, gankse fornøyd med det! Ble en tredje premie og det syns jeg er bra med en hund som ikke har så lyst til å sitte/dekke i regn.

Fikk litt tips og råd fra dommer etterpå, mye skryt kom også. Pluss en bitte liten refs med glimt i øyet på min bommert.

En "liten" oppdatering + lp cup 3. kveld

Da har det plutselig gått en stund siden siste innlegg!
Det har gått litt opp og ned med Nannysen. På lp cupen, som nå var på Hamar, gikk hun en ok lineføring. Fikk en knall fellesdekk (10p) og hopp over hinder(10p). Men lineføringen sliter vi litt med...mye pga båndet, vi liker ikke båndet...og på en litt dårlig dag liker vi det hvertfall ikke. Helheten ble vel 9,5p tror jeg. Godt fornøyd alikevel. En 4. plass med 101 poeng ble det.

Vi har begynt å trene på kl 2 øvelsene. Er litt mere fart og spenning der, noe som Nanny ELSKER. Masse ball som kommer susende gjennom lufta på treningene nå! Ruta har vi måtte begynt på nytt med, og ny kommando. Hun har hatt en formening om å løpe 1,5m og snu seg fort fort, om ballen ikke kom da så løp hun 1 m til og snudde seg fort fort. Så nå er det back2basic.
Apporten begynner å ta form, fikk tatt en video snutt. Der er apportøvelsen nesten akkurat slik den skal være! Med innsitt og holding! Og her er ballen bare dritt i forhold til apportbukken!

Innkalling med stå, joda..hun begynner å forstå at det er mulig å komme for så å stoppe. Blir stadig bedre!
På avstandskommanderingen prøver jeg fortsatt å få til en bedre oppsitt, prøver nå å få henne til å sprette opp med frempotene. Ser ut til at hu synes det er gøy å hoppe etter godbiter.
Alt i alt, hun har det super gøy med disse øvelsene. Vanskelig å huske på de andre når hun stråler i ruta, eller kommer med apporten.

Skal til Frya 4. august å konkurrere, så det blir suuuuper spennende å se hvordan vi gjør det på vårt første stevne sammen. Hun har begynt å fungere veldig bra i regn også nå.

Blaze og sambo gjør fremgang. Dem blir stadig mere synkroniserte og kjente under trening. Dem deltar også på cupen, men Blaze er fortsatt vims og skal ha med seg alt så det er en utfordring. Men vi ser litt og litt fremgang. Nå er også Blazern tydeligvis i siste modningsfase (i følge boka er det siste fasen), så han er litt anderledes og ikke helt seg selv om dagen. Men han går best i regn og ruske vær. Så det er jo supert!

Litt sånn forskjellig

14. juni hadde jeg og sambo 2 års dagen vår. Tenk at to år kan gå så fort! Dette ble feiret med trening av hundene og en kino tur! Men in black i 3D. Tenk vi unna oss en kino tur..!

Blazern har helt klart gått 100% inn for "pappsen" sin nå. Tenkte over det i går at det er ikke ofte han stikker innom meg for litt oppmerksomhet. Men synes det er veldig greit at de to har funnet kjemien, selvom jeg hadde så mange planer for godgutten der. Er spennende å se hvordan de har det på treningene nå. Det går så fort fremover med dem. Nå er det masse kontakt under liveføring/fri ved fot. Avstandskommanderingen begynner å komme på plass. Slettes ikke lenge før dem kan starte i kl 1! Der ser man hvor viktig kjemien mellom hund og fører egentlig er. Men dette er første hunden jeg ikke har hatt kjemi med. Devlin hadde jeg en viss kjemi med, selvom han ble "pappagutt" han også. Nå kan han faktisk være med meg å trene uten å måtte vite hvor "pappsen" er. Rare som disse gutta har vært.
Nanny derimot er "mammajente". Kan stikke innom "pappsen" for litt klapp, men det er det. Hun gjør fremgang i treningene, mindre stress og mere konsentrasjon har kommet. Hun er fortsatt veldig PÅ, men med mindre stress. Hun kunne gå fri ved fot/lineføring konstant, også på tur. Begynte å skille dette med trening og ellers. Kan ikke alltid være på jobb, må være litt fritidshund også.
Dette med mindre stress ser vi veldig i hverdagen. Maten blir ikke slukt, men hver bit tygges(vi måtte inn med spesialmatkopp med tagger i). Har tiden til å sitte stille ved dører, labber rundt i huset og ligger å slapper av. Hun virker tyngre etter løpetida, men det kan komme av at hun slapper mere av.
Etter to runder av fire i LP cupen har vi fått litt å trene på. Skikkelige holdter og at hun ikke vandrer frem og tilbake i lineføring. Dette går veldig bra, er mye mindre vandring nå. Så det blir spennende på neste cup 2. juli!
Ellers så var vi på utstillingstrening i går. Var litt spent på tilbakemeldingene om denne frøkna mi. Har jeg sett henne riktig, på det positive og negative? Men var masse positivt! Travet var bra, stod bra(vi må trene på hennes tålmodighet til å stå rolig en stund). Var noe steil i skuldrene, litt pussige frembein og lite bryst, mye muskler ellers, og litt rund, ikke mye men litt.
Maten til Nanny blir nøye overvåket, og prøver å få til noen turer så hun får muskler og blir litt lettere. Hun legger på seg bare hun ser på en pølse...! Må få inn mere lek og mindre godbiter på trening også. Da får hun også løpt mere. Men godt a "mor" og ska ta denne vekten sin så kan jentene gjøre det sammen!
Er litt innkjøring på meg også som plutselig har en hund som jeg må tenke en del på ang fysikken og helsen. Dritten er at det er asfalt på veien her, så vi må gå der for å komme til en grusvei. Men litt asfaltgåing går bra. Men dette skal vi få til sammen!
Skal kanskje ha et kurs i rally lydighet etterhvert, så da fikk jeg litt panikk. Nanny kan ikke å gå inn på begge sider! Så nå er det trening på å gå inn bak også. Hun tar det også fort, kan lokkes uten å sette seg underveis nå.

Holdt på å glemme en ting. Driver også å "klikker inn" badematte som man skal ha i dusjen på Nanny. Hun liker ikke dusjkabinettet, så da kom jeg frem til den løsningen. Har kommet til å ha matta rett ved dusjen og hun står der med alle fire bein på den. Prøvde å ha den i dusjen, men fikk bare oppi frembeina hennes og da kom vi ikke lenger. Da måtte vi gå litt tilbake og fortsette med matta utenfor.


I morra skal vi til Buddy butikken på Raufoss og vise litt hva vi driver med. Blir spennende å trene på et helt nytt sted for hundene.

Nanny apporterer!

Sååååå stolt av jenta mi. Vi har drevet MYE med sitt og hold fast apporten, gå med apporten, løp med apporten, løp rundt meg med apporten. I går prøvde jeg noe "tabu". Kriteriet var at hun skulle sette seg med apporten i munnet på egenhånd, med litt hjelp. Brukte klikker, hun er veldig tilgjengelig for den. Til slutt satte hun seg med apporten i munnen i 1 tusendels sekund, med tygging, ved hjelp av at jeg flytta vekta mi mot henne når hun var forran meg. Det er fremgang at hun kunne sette seg med den i munnen, selvom hun tygde. Tyggingen kan vi jobbe bort etter hvert.
I dag prøvde jeg det samme, det var noe bedre med tyggingen. Tok det hakket lenger i dag. Satte henne igjen, 1,5 m unna la jeg apporten og 2m til stod jeg. Kommanderte apport, hun løp og grep den, så satsa jeg alt og kommanderte plass, og jammen meg! Hun kom inn på plass MED apporten! Akkurat like før rumpa var i bakken slapp hun apporten, men jøss for en forandring! Da kan jeg leve med litt tygging og at vi må jobbe med den også.

Vi trente også ruta i dag, hun har en viss formening om hva hun skal. Men løper ut to - tre meter og spinner seg rundt. Eller løper til en kjegle...Løsningen vår er ball i ruta. Da spurter hun ut og finner den. Etter noen rep av det prøver vi uten ball og det går sånn greit nok. Har klikka med en gang hun har kommet i ruta en del ganger, nå prøvde jeg å vente litt for å se hva hun gjorde. Og joda, hun spant seg rundt og sto pent! Herlig!

Avstandskommanderingen har vært en h.... øvelse for oss. Men i dag prøvde jeg på en ball bak, og samtidig som vi har trent MYE på sitt opp, så satte hun seg opp hver gang og jeg kunne gå stadig lenger unna. Til slutt var vi på de to meterne som man skal i klasse 1! Jippi!

Derimot så gleder vi oss til å bli ferdige med klasse 1 i LP, der er det lineføring og den er vi ikke så glade i. Båndet forstyrrer oss veldig...!

Nanny har sine merkelige øyeblikk...

I dag, som alle andre dager, var vi å trente. Nanny var på norges fastnett og første økt gikk kjempe bra. Før andre økt så satt hun å så på av Blaze ble trent og ble gira. Men når hu fikk komme utpå forvandlet hun seg helt! Super snuser til tusen. Stå hadde hun ikke hørt om, sitt og bli kunne vi virkelig med en dæsj slå seg av. Når jeg gikk for å hente båndet var hun med, men plutselig satte hun seg.
En merkelig hund og oppførsel. Etter å ha tenkt etter så skjer dette som regel akkurat på den plassen. Og hun er samtidig vant med å trene hver dag så det er det ikke. Og sånn var hun før løpetida også, på den plassen.

LP cup andre kveld og trening av Nanny

Først om LP cupens andre kveld. Blaze og Ingvar gikk nybegynner klassa og vant med 107 poeng av 120 mulige! Kjempe morro å se på!
Devlin stakkar er fortsatt utafor av løpetid og Nanny som står, kom da på tn 8. plass med 86,5 poeng av 110 mulige. Ble tross alt en forbedring av sist og kontakten var der!
Nanny trodde jeg kom til å gå bedre, men Devlin satt å hyla etter henne og da kom hun litt ut av det. (video kommer). Vi endte på en fjerde plass med 93,5 poeng av 110 mulige. Er fornøyde med det egentlig, men hun snudde seg etter meg på stå under marsj og det er første gang...

Sammenlagt etter to stevner så er jeg og Nanny på første i kl 1 med 197 av 220 mulige.Devlin og Ingvar på 6. plass med 166 poeng av 220 mulige. Blaze og Ingvar er på 2. plass i nybegynner med 107 poeng av 240 mulige.
Synes denne cupen er kjempe morsom! Er artig å se hvordan hunden er på fire forskjellige plasser med få øvelser. Om å gjøre å få hunden på nett med en gang da! Også er det åpent for løpetisper, de starter sist og luftes ikke på området av hensyn til gutta.

Nanny var å fikk trent på lineføringen sin, hun vandrer og setter seg ikke helt ned på holdtene. Dette må vi få ordnet med en gang. Da ble løsningen min å vente henne ut i holdter, da hu låser seg med lokking. Dette gikk veldig bra så vi begynte med sidested til høyre og steg bakover. Noen høyre vendinger på stedet ble det også. Hun ble virkelig sliten av dette da hu måtte tenke mye selv, hvor må jeg gå for å få klikk, hvordan skal jeg sitte osv.
Når siste lufting før natta skulle gjennomføres gikk hun ut på trappa, fant favoritt stedet der det er full oversikt over hageflekken og la seg rett ned. Da var det natta for lille Nannysen!

(6.6.12 Nanny har trent på metallapport og bærer den to steg!)

Luke...min gode super Luke...

Når vi gikk for Arild B så sa han alltid: Når du får temt denna der, så blir'n bra. Du ble aldri temt gutten min...det hadde du ikke i deg, men vi prøvde og gjorde så godt vi kunne sammen.
Sitter med siste LP kritikken fra Kallerud, og Arild som dømte oss for siste gang. Du gikk så bra, selvom det bøtta ned og vi nesten måtte ha baderinger. Vi gikk til en tredje premie, men ble nr 1 i klassen. Ble en 0 på ruta, ringsekretæren kom ut fra teltet så du måtte bortpå der og sjekke.
Jeg har aldri helt kommet meg igjen, ikke fått helt taket igjen på lydigheten. Mistet litt piffen etter å ha jobba så hardt. Håper Nanny kan hjelpe meg med å komme i siget igjen, finne igjen gleden. Vi er alt langt på vei. Håper du super Lukern min kan hjelpe henne med å forstå øvelser, at bare hun prøver så er det bra nok, at "mutterns" nerver ikke betyr noe, at regn og steikende sol bare er kult. Hun er alt som en border i oppførsel, trenger bare litt veiledning på hvor piffen skal være.

Innerst inne var du en god gutt, men det var ikke så lett alltid. Med usikkerheten som du alltid hadde i deg fra barnsben av. Men vi fikk til mye sammen alikevel. Jeg lærte mye av deg, vi lærte mye sammen. Det ble mange oppturer og mange nedturer. Blod, svette og tårer....og mye latter i LP ringen. Vi fikk tross alt 10 på helhet fordi vi var så positive hele tiden og trente positivt. Det husker jeg spesielt godt.
Du gjorde "alt riktig" på treninger, men når du kom innenfor ringbåndet fant du på mye rart. Lukes tre måter å bruke en kjegle på, løpe ut og stå, løpe ut og hente kjegle, løpe ut og runde kjegle for så å komme på plass!

Bamsen din som du plukket ut når du var 9-10 uker gammel, hadde du gjennom hele livet. Var med overalt, for denne kosa du deg mye med. Sutta på den til du sovnet, glemmer aldri det.

Vi var igjennom mye Lukern min, vet du er her innimellom og sjekker. Frisbee'n din ligger i hylla, ballen din i bagen, kjeglene med navnene våre på er med på trening. Halsbåndet ditt henger fremme. Metallapporten din står også i hylla, venter på at Nanny er klar for den. Nr lappklypa er i bagen også, venter på at Blaze er klar for stevne. Apportbukkene jeg kjøpte til fjerndirigeringen i elite, en i bagen og to ligger på vent.
Minnene stømmer når jeg er på stevneplasser vi har vært på sammen, du er fortsatt med meg. Du har det bra nå gutten min, og jeg vet du gjorde ditt beste gjennom de nesten fire årene vi fikk sammen.

Knall trening av Nanny!

Kommet hjem etter nok en fredags trening. Vi var fire stykker som dukka opp selvom det er pinse straks.
Vi begynte med lineføring eller fri ved fot. Nanny har noen tendenser til å gå litt forran og sette seg skjevt. Så det gikk bra. Innkallinga som vi fikk skjev innsitt litt forran på i går funka knall. Hun tåler visst at jeg ser rett frem. Stole mere på hunden ja...
Etter en pause så tok vi ruta. Denne var artig å se. Fort ut fem meter og snu seg. Musematta tar hun bare helt av med så den gikk ikke. Så da ble det å vente henne litt ut. Funka de første gangene, men så fant hun på noe. Hun løp bort til første og beste kjegle og begynte å bite på den! Jaja, da prøver vi igjen. Og hun gjorde det igjen og jeg ventet henne ut. Da fant vi en kjegle til! Bare senke kriterier og få henne til å lykkes da. Men det er ikke lang igjen før denne øvelsen er ferdig!! Så måtte vi prøve oss videre på apport. Har trent hold mens hun går med klikker så nå var det dags for sitt og hold. Fy fillern! Damen gjorde det hun!
Og alt dette gjorde hun med stor iver og glede selvom det er varmt. Man skal virkelig kjenne henne for å se når hun er sliten, og den følelsen blir jeg flinkere og flinkere på.
Veldig fornøyd med henne i dag. Blazern blir trent av pappsen om dagen så vi ikke blir mer "uvenner". Jeg kan jo ikke bare vente på at han kommer på nett. Dessuten så har de to en greie de også sammen. Begge koser seg der de trener litt så hvorfor ikke.
Referat fra lp cupen med film av Nanny kommer!

Flinke gjengen min!

I går var jeg en kjapp tur hos mine foreldre. Minstemann, Casper, til brodern sammen med sine foreldre var ute. En liten kar på to år ca. Brodern slapp ut Devlin og tok bånd på staffe jenta vi har på prøve. Blaze ble værende i bilen, uten en lyd! Staffene oppførte seg eksemplarisk. Hoppet ikke på Casper, bare snusa og tok en kjapp slikk. Ellers fikk han klappe på dem og gi frøkna en kos. Casper tok tak i enden av båndet og sku være med mamman sin å gå tur med frøkna. Så artig og godt i se at hundene er så rolige og flinke. Devlin er ikke så vant med unger som det frøkna er som har bodd i et hjem med unger. Blaze blir fort litt voldsom enda, derfor han ikke fikk komme ut. Men han satt rolig i bilen når Casper så på han. Kjempe gøy å se på at dem fungerer så godt i hverdagen vår.

Trening av super Blaze

Sist fredag ble en hard dag for Blazern. Før fredagen kosa oss på hytta, som familien til min samboer har, fra onsdag til torsdag(vi måtte dra ned igjen pga fare for STORT snøfall og sjansen for å bli innesnødd). Gutta skulle jo bare være ute å løpe i snøen da. Så dem ble rimelig slappe. Men flinke tilø power nap foran ovnen da.
Men fredagen så fikk Blazern ha fri frem til ca halv seks, da var det ut å gå spor! La opp slepespor mens han så på. Det ble litt vanskeligere enn jeg hadde planlagt da det plutselig kom en bekk der. Men det er jo slikt som hører til det. Han gikk litt frem og tilbake til han tilslutt strakk seg og fikk taki lukta på andre sia, ved vinkelen så surra han litt igjen så det ble en tissmarkering der. Men fant sporslutt veldig bra. Gjorde da det samme en gang til, han fikk med tissmarkeringen enda en gang. Det ser ut til at han gjør det litt i frustrasjon og usikkerhet når han ikke får til å følge sporet.
Etterpå bar det ned på mjøsstranda der LP treningen var for denne fredagen. Venta en stund før vi trente, men det var igjen folk og en og anna hund her og der. Han gikk kjempe flott! Fikk god veiledning om hva jeg skal vektlegge og hva jeg ikke skal bry meg om.

Har hatt litt fri fra spor noen dager nå. Han virker sliten nok, men har fått en trening i går og en i dag med LP. Han gjør noen feil, men jøss han er ung enda og vi har mange år å ta av. På fredag blir det vel spor igjen og LP trening på han. Han har virkelig hatt godt av å spore, og gleder meg til å se hvordan det blir fremover!

Blaze er som han er gitt

I går fikk jeg litt hjelp med Blazern og hans paralysering på andre hunder. Han fryser og ikke er mulig å få kontakt med om han er ille nok.
"Mamsen" har fått i oppdrag å gå spor i sommer. Spor, spor, spor og enda mere spor! Har fått høre det før også...han trenger spor, men nå NÅ er vi igang! Han må lære seg å konsentrere seg om en ting og ikke alt annet rundt, og da er spor en god ting å drive med. Vi har også lyst til å få godkjent NKK kåringprøve på han også så da passer det bra.

Vi gikk et lite minimenneskespor i hagen for litt siden. Sist han gikk spor var i vinter, da vi små prøvde dette menneskespor greiene. Ellers er han godt kjent med blodspor. Så nesa vet han hva er til. Uansett ble sporet ca 20-30 m langt med ball som slutt. Han gikk jevnt og kunne godt høre nese bruken hans. Fulgte godt sporet, men prøvde å ta en tissepause på gjerdet, noe som ikke var for enkelt i stram line. Ellers gikk han veldig bra, godt fornøyde med første seriøse sporet!

Ellers så skal vi være med på arrangerte hundemøter. Prøve å få bukt med denne paralyseringen før han blir to år..

Devlin, en klasse 2 LP hund!

Devlin ble faktisk en klasse 2 hund i Drammen når jeg og Blaze prøvde oss på RL.

Devlin pleier jo å slå seg litt av når det blir for mye støy, men denne gangen var han på nett. Eller i følge "papsen" hans hjalp det at jeg kom med vaffel og leverbiter rett før de skulle i ringen. Devlin var også så heldig at han fikk kose deg med staffe frøkna Nanny som Charlotte skulle gå med. Jeg fikk tatt video av det hele, men den ligger godt lagret på videokameraet fortsatt....

Det er kjempe moro å se hvordan Devlin har forandret seg det siste året, og nå er dem i kl 2! Fantastisk godt jobba av begge gutta mine!

RL konkurranse og dagens treing

Rally lydighetsstevnet gikk ikke bra. Vi var ikke på samme planet...føltes ut som om Blaze var på planeten Pluto som ikke lenger finnes i vårt solsystem. Dere vet når man har en valp i bånd, den løper og hopper over alt..ja slik var han. Han klarte også å finne ut hvor dem stekte vaffler, nesa vet vi hva er til nemlig! Gikk med lever og vaffel i lomma, prøvde å få han på samme nett, men neida. Vi gikk forbi start skiltet, kom til sitt-dekk-sitt i stram line og Blaze halv meter forran meg. Gikk tilbake for å repetere en gang, samme greia igjen. Da brøt jeg oss. Ønsker ikke at han skal lære seg at i konkurranser trenger vi ikke å konsentrere oss, fult lov å gjøre som man vil. Fikk se hvor umoden han egentlig er, det var litt godt å få satt det på spissen.
Vi har det ikke travelt med å konkurrere, det gjør vi når han er klar. Imens så begynner vi å kose oss med klasse 2 øvelser i lydighet og rally lydighet. Så vi er ikke arbeidsledige med det første.

På mandag tok jeg han med inn i hallen i ca ti minutter og prøvde å få han på nett, men gikk fort ut igjen. Han var ikke med i det hele tatt.
Men i dag gikk det litt bedre. Vi trente ute i fin været og skulle bare kose oss. Trente litt lineføring, dekk under marsj, hopp over hinder og ruta. Dekk under marsj gikk greit, jeg måtte bare komme frem til hvordan vi skulle gjøre det. Ruta begynner å komme på plass, vet at han skal ut og stopper på musematten vi fortsatt bruker. Noen ganger så er den ikke der og det takler han fint. Hopp over hinder (ala innkalling) går som smurt. Han er fortsatt litt utenfor nettet, men er jo straks 17 mnd. Bare barnet enda. Og begge foreldrene var visst sent voksne(tre år). Er en grei ting å trøste seg med.

Ellers er han en godgutt, koser og leker som en unghund skal gjøre.

Jammen da!

Da har vi hatt en mini økt i hallen til klubben. Fy flate! For ikke så mange dagene siden skrev je om apportering hjemme, prøvde sitt og hold fast. I dag ble det det samme, men testa for moro skyld om han klarte å plukke den opp og inn på plass. Og jammen meg så gikk det! Der fikk jeg mye gratis etter å ha drevet med sitt og hold fast!
Er virkelig gøy når ting går bra og lett i treninga. Det er jo ikke akkurat så mye vi har drevet med apport, så dette var gøy! Piffen for å trene kommer enda mer når slike fremskritt dukker opp. Tror vi har uendelig mye igjen for at vi tar det pent og rolig.

Kort treningsøkt!

Har gått en super økt med Blaze hjemme nå. Trente neseprøve, apport og sitt/dekk avstandskommandering. Dette er noe vi ikke gjør altfor ofte, men vi er ikke nødt om å kunne apport og neseprøven helt enda.
Han har skjønt at han må snuse etter neseprøven! Og finner riktig pinne uten å drive med de andre.
Apporten er nydelig. Har begynt i en helt annen ende enn med Luke. Nå har vi startet i enden av øvelsen, sitt og hold fast.

Han sitter helt stille og holder i ca 10 sekunder UTEN å tygge! Lykke! Dette er fantastisk å kunne få til. Ellers så er vi i ca rute med rally lydigheten. Stevnet 10. Mars kommer til å bli veldig spennende. Mest spent på er jeg på om han klarer å konsentrere seg.

Ny positiv trening!

Var å fikk trent litt med lille gullet mitt i går og. Sitt og bli var det som stod på planen. Med litt tannvisning. Kasta rundt en del leker, rulla bortpå Blaze også. Han ble sittende. Så sitt og bli med leker kan han. Nå er det over på mennesker... Vi fikk til noen fine tannvisninger med samboern. Men begynte å trekke seg tilbake litt med hodet. Frem med godbit og da gikk det bra igjen.

Kan man håpe?

Kan man virkelig håpe på at Blaze når er i “dressurperioden” sin? Altså den gode perioden mellom to kjønnsmodninger…han er betydelig mer rolig nå. Mer oppmerksom også på meg. Men har er blirr skjemt bort en god del de to siste mnd. Det går greit det, for jeg kan si gå ned så går han ned fra sofan eller senga. Masse kos blir det, og det mest staselige er jo når jeg holder og han tygger på beinet i sofan!

Han sliter enda med øret, rister og rister på det. Nå ser det ut til at kroppen blir mindre og mindre med i ristinga. Men ser ingen fellesnevner med når dette skjer. Mulig når han blir litt stressa. Har kontakt med dyrlege, og er enige om å se det litt ann nå. Blodprøver og alt var bra.

Men over til treningen da, for den går nå bra uansett. Vi har litt fokus på RL nå da vi skal stille i Drammen 10.mars. Han går veldig bra alle momentene, men detter lett ut om det er forstyrrelser. Det er noe vi skal ha fokus fremover på nå, så da er det å gå i byen med han. Var å hadde en liten RL trening sist lørdag med sambo og mange trivelige damer, på parkeringen til Birisenteret.

Blaze, RL trening på Biri

Han er litt fasinerende, har aldri hatt en slik hund. Han gikk helt borterst i bana, og PLUTSELIG, DER BORTE var jammen meg denne border collien igjen! Rett forran oss, der satt han å så på oss. Tenk så frekt, den har vært med fra dag 1. Blaze blir så satt ut når han ser seg selv, det blir han hver eneste gang. Første hunden min som blir det, de andre har ikke brydd seg.

På søndag så dro vi til Letohallen for å se på livet, staffer, prate med min søster og sosialisere gutta boys. Var håpløst å gå med Blaze, men jeg har lært og satt på sele. Da slipper vi å kampe så for det har ingen av oss godt av. Men når vi fant søstern og satte oss da var det plask ned i slappe av stilling med alle bena rett ut etter hvert. Fasinerende. Vi gikk oss noen runder og møtte på Arild B. Har drevet med LP i tja, ca 9 år til sammen og aldri prata med han utenfor ringen. Han sa noe som virkelig brente seg fast hos meg. Han spurte hvor gammel Blaze var. Og han er jo 16mnd nå. Da kom det som uttrykte mye. Å, bare barnet jo. Når man føler det ikke går helt veien med hunden sin, folk mener og synes at vi burde starte snart osv osv så betydde det at han så det veldig mye. For Blaze er jo akkurat det, bare barnet. Terje og Inger Østlie sa det til meg også, først oppdragelse, så øvelser. Og det spiller ingen rolle om hvor gammel hunden er når man starter. Jeg har drevet så mye og sett så mye rart i LP ringen, at jeg har et ønske om å komme inn med Blaze i lineføring(første intrykket er viktig det også). Gå en knall fin konkurranse, med gode poengsummer. Ikke mye fjas og mas, med Blaze som ikke er med på notene.

Jeg starta med Luke når han var ni mnd. Når jeg ser filmen fra den konkurransen, så tenker jeg at slik skal det ikke være med meg og Blaze. For alt som vi gjorde da, det satt igjen i de neste to klassene. Og nå, en mnd før RL stevnet så er jeg langt ifra sikker på om vi starter. Vi kommer til å dra ned, gjøre den rutinen som jeg har planlagt. Se om han er på nett, om han er på månen den dagen ser jeg ingen vits i å gå en bane. Det blir læring av det også..da tar vi heller sosialiserings runder i hallen der. Det blir trekt for snusing, stramt bånd og om jeg kommer til å være streng mot han så blir det trekk det også i RL.

Men i går var vi med på miljøtreningen til klubben. Var sambo som hadde treningen og da føler jeg meg trygg nok til å være med. Er ikke jeg trygg så blir ikke Blaze det heller. Og dette fikk vi igjen i går! Gikk med kylling i hånda hele timen, men man må gå litt tilbake i treningen når man tilfører så mye forstyrrelser. Og jøss for en hund jeg gikk med. Så eksemplarisk og fin. Dro nesten ikke i båndet, holdt seg på siden og gjorde det han skulle. Vi var faktisk et team den kvelden! Ikke på hver vår planet. Fantastisk den følelsen jeg sitter igjen med etter tre dager med at vi har vært på samme planet. Vi har endelig kommet dit at vi er et team. Håper på at vi får ha dette litt lenger enn en mnd, da er det jo snart klart for siste kjønnsmodning.
 

Sliten Blaze etter Letohallen og tur på jordet.

Ører og risting til besvær!

Blaze har hatt en stund nå der han har rista seg mye og klødd seg mer enn normalt i ene øret sitt. Har selv prøvd å rense det, men øret har vært veldig fint og normalt. Så vi var hos dyrlegen sist fredag, der så dem ingenting. Fredag kveld var det helt forferdelig til risting når vi hadde trent rally lydighet en stund. Og han har rista for det meste enten hjemme inne, eller i hallen der vi trener. Har også vært roligere enn vanlig inne! Mandag var vi inne en gang til. Der ble han dopet ned og dem kikka godt inni ørene og munnen. Men ingenting igjen...dem tok noen blodprøver og sendte til norges veterinær høgskole, venter på svar pr nå.

Blazern er meget rolig under oppvåkning

I dag så var vi i hallen å trente igjen. Etter litt brainstorming hos dyrlegen i går, så er teorien den at han bruker risting som et dempende signal for seg/omgivelser. Vi hadde i alt en risting i treningen, i alt to økter som var alt fra uten bånd og rolig med lite kommandoer til full pakke med bånd, kommandoer og mye øvelser. Men han virker mer samlet i hodet og kropp. Så fremover blir det litt prøve og feiling så vi ikke får så mye risting.

Ny rally lydighetstrening!

Sist lørdag var jeg og min store kraftkar(fått nytt kallenavn) vært på RL trening på Biri. Var med div folk fra Lillehammer med blandet erfaring.

Jeg storkoste meg med å få instruert litt i RL igjen. Spesielt morro er det når folk er så flinke og trivelige! Var noen som tok litt bilder også, syns det var kjempe fint, da får jeg litt bilder av meg og Blaze sammen i trening.

Blaze gikk veldig fint, nytt sted, nye folk og nye hunder ble masse god forstyrrelse. Vi hadde veldig god kontakt i nesten hele banen, brukte tre godbiter på en bane! Måtte fortelle han at snusing er ikke lov, men for en unghund så er det en skikkelig utfordring når andre har gått før oss. Kanskje vi melder på konkurranse 10 eller 11 mars i Drammen?

Tidsplan for mine målsettinger med Blaze

Her er da tidsplanen for trening av Blazern. Den inkluderer alt av trening vi skal drive med. Tror denne blir litt mere oversiktlig for meg enn å kludre ned på et papir. Vi satser og drømmer om at vi skal få til ting etter "planen". Man må jo ha et mål med treningen, men ikke glemme å ha det gøy heller! Dette er heldigvis noe vi har nå!
Grønt er altså gjort og fått til, om vi ikke når målet vårt så flytter vi den bare til uka/mnd/året etter.

Dato jeg skriver målene: 20/11-11

Hva vil jeg at vi skal ha oppnådd om tre år (20/11-14)?
Kommet i LP kl 3 med gode resultater, ingen nuller.
Startet i kl elite i RL.

Hva vil jeg at vi skal ha oppnådd om et år (20/11-12)?
Opprykk til kl 2 LP. Gode resultater i kl 1.
Opprykk til kl 2 i RL. Gode resultater i kl 1.
Fått lært inn 200m menneskespor, med markering.

Hva vil jeg at vi skal ha oppnådd om ett halvt år (20/5-12)?
Tatt bronsemerket med gode resultater.
Helst startet i kl 1 i LP og RL.
Trent mere menneskespor.

Hva vil jeg skal hende trenings og konkurransemessig under de kommende to månedene?
20/11-11 -> 18/1-12: Treningsmessig fått bedre konsentrasjon på Blaze.
18/1-12 -> 18/3-12: Ha inne kl 1 uten forstyrrelser. Ta bronsemerket.
18/3-12 -> 18/5-12:
18/5-12 -> 18/7-12:
18/7-12 -> 18/9-12:

Hva vil jeg skal hende treningsmessig den kommende måneden?
20/11-11 -> 18/1-12: Få til Bronsemerket på alene trening.
18/1-12 -> 18/2-12: Bronsemerket øvelser med noe forstyrrelser.
18/2-12 -> 18/3-12:
18/3-12 -> 18/4-12:
18/4-12 -> 18/5-12:
18/5-12 -> 18/6-12:

Hva ligger som prioritet den kommende uken?
18/1-12: Stå + konsentrasjon.
23/1-12: Rett lineføring/fri ved fot + stå.
30/1-12: Tannvisning (sitt). Stå med forstyrrelse
6/2-12:
13/2-12:
20/2-12:
27/2-12:

Hvilke ferdigheter inngår i det jeg vil gjøre?
30/1-12: Tannvisning: Sitt- bli – bli tatt på. Stå: Gå rundt og rundt.

Hva har jeg for mål som fører – hva vil jeg bli bedre på, og hvordan?
Skal bli bedre på å kontrollere følelser i trening.
Tren på gode og dårlige dager. Pust med magen. Legg ned/sitt Blaze.
Drit i lyder/mennesker/hunder og andre ting, dem betyr ingenting.

Fy flate!

Det er ikke spesielt mer å si enn fy flate! NÅ har det løsna for oss! To mnd'er før neste kjønnsmodning...!
Vi var i hallen til GHK i går også, prøvde å ha Blaze ute av buret noen ganger under treningene som vi ikke skulle være med på. Han lå pent og rolig Blazern! Det var to hunder der som på en måte utpekte han og sto å knurra fra andre siden av hallen! Jeg som fortsatt har Luke i kroppen, registrerer knurring fort og får lokalisert den fort. Men jeg klarer å være helt rolig for Blaze. Jeg aner ikke hva de hundene reagerer på egentlig. Han stirrer ikke på hundene, bare titter rundt på alle egentlig. Forslag? To teorier vi har er enten så reagerer dem på øynene hans, ellers så er det kanskje dette med at han har høy energi men blir liggende rolig. Så det blir rart for de hundene. Uansett er det ikke mye han er ute, kanskje 5-10min til sammen. Ellers så ligger han å får sett litt i ro og mak i buret sitt.

Etterpå skulle det være lydighetstrening. Skal si jeg er fornøyd! Det var folk og hunder igjen når jeg begynte med lineføring. Og for en kontakt vi har fått! Gikk utrolig fint hele veien!
Fikk prøvd ruta litt også, med bånd rundt og musematte i midten. Han digger denne øvelsen så den går kjempe bra. Stå under marsj begynner å bli bra, testa ut å gå bak via hans venstre side..sto helt i ro gitt. Kanskje vi kommer til å fortsette å gå på venstre side. Det enkle er som regel det beste.
Ellers så fikk jeg trent på at han skal gå lineføring selvom Devlin er ute, dette skjønte han også! En helt herlig trening i går!

Flere gode treninger!

Nå har jeg og Blazern hatt flere gode treninger sammen. Dem har faktisk vært kjempe gode. Cluet ble at muttern måtte gi seg med at det sku være så seriøs trening! En anna ting som sikkert har hjulpet på er at han er blitt litt mere bortskjemt. Ligge mer i sofan, ha med seg bein i sofan (som muttern da skal holde) osv.
Men han er fortsatt litt vanskelig å trene. Ta stå under marsj som jeg skrev om sist. Første rep går bra, da flytter han seg ikke når jeg går rundt og belønner på hans venstre side når jeg kommer inntil. Andre rep så flytter han på seg! Vi kom frem til at det er nok motivasjonen til belønningen, og da egentlig all belønning er like kult så måtte litt nytenkning igang. Løsningen ble avstandsbelønning. Da er det ingenting som tilsier at han har en grunn til å flytte på seg. Dette funka også, om man ser bort ifra at han gikk meget sakte fri ved fot.
Hvilken hund er det som gjør det knall på første rep og går dårligere på de neste liksom?! Jeg tenker det er godt jeg har vært innom så mange måter å gjøre ting på av ren nysgjerrighet fra før av. Får virkelig bruk for det nå. "how to outsmart your dog" boka kommer snart...
En ting som har virkelig kommet på plass(rent bokstavlig) er frivillig inn på plass. Går utpå treningsplassen med Blaze løs og han spretter inn på siden, og nesten alltid riktig! Denne får jeg igjen! Tror vi kan si at vi er "ferdig" med bronsemerke øvelsene og har nesten alt inne i kl 1. I efta starta vi mere med ruta som gikk supert med en bitte liten musematte og fremadsending over hinder med samme musematte. Ser på Blaze at det var virkelig gøy å drive med! Løpe litt og bevege seg øvelser!
Etterhvert så blir vi klare til å konkurrere, nå har vi hvert fall øvelsene inne. Konsentrasjon og fokuset til Blaze kommer og blir stadig bedre.