Opp og ned på trening, planlegging!

Tidligere i uka hadde jeg og Nanny er trening som jeg kan si gikk dit høna sparker. Jeg vet hva grunnen er og at jeg ikke klarer å huske på det sparker jeg meg selv av.

Jeg hadde tenkt å gå igjennom kl 1 programmet med henne, belønne etter to og to øvelser osv. Litt konkurranse trening. Men etter lineføringa(som da hadde noen dårlige sitter) så falt hun helt sammen. Slik verden smuldrer opp under potene hennes ala film. Det er da man skal være kjempe flink hundefører å puste med magen, ikke bli følelsesladet osv..ja hvor flink er jeg til det?! Var mest irritert på meg selv, jeg vet jo at hun sliter med halsbånd og bånd. Noen dager takler hun det bare ikke, stakkars lille jenta mi. Så da var det å finne frem den nye pipe ballen med snor og leke. Gire henne opp så hun kommer litt over det hele og belønne den fine gangen hun har når hun er virkelig i sitt ess. Må si jeg var flink skuespiller som fikk henne opp igjen.

Men dette har da gnaget meg noen dager, det må da være mulig å finne en måte for henne å komme over dette på. I dag(15.nov) så skulle vi ta en runde med trening, sitt og lineføring. Røske det litt opp med rota. Det var jo nesten så hu raste sammen igjen, men frem med ballen, lek og morro i bånd. Inn på plass med suuuper kontakt I BÅND! Fremad marsj med super kontakt I BÅND og masse lek med ballen som belønning I BÅND. Overdrev MYE med båndet, masse i ansiktet hennes, frem og tilbake i hendene mine, stramma det plutselig osv mens hun fortsatt taklet det. Og mens hun ville bare mer, så avsluttet vi.
Og jeg vet at vi egentlig ikke trenger å trene på lineføring, det er jo bare i kl 1 og vi skal ikke være der for evig. Nei, hadde Nanny vært normal i forhold til dette med bånd så kunne jeg gitt litt f i det. Men nå har det seg slik at hun bærer akkurat den ekle biten med seg gjennom hele programmet, og gjør masse unødvendige feil på ting jeg vet hun kan. Så da må vi faktisk bli litt flinkere til å trene morsom lineføring. Alt man kan lære..

Har jo veldig lyst til å stille i vinstrahallen 13. jan neste år. Er jo en av mine favoritt dommere som skal dømme(håper det ikke blir forandring). Men det kommer jo helt ann på om vi er klare. Om vi kan gå inn i ringen med den tanken at vi føler oss flinkere enn sist gang. Jeg gidder ikke å stille bare for å stille, eller for treningens skyld. Jeg vil inn og vite at vi får det til. Håpet er jo en rød sløyfe, opprykket. Vi har vært så nære før. Så nå er det litt planlegging i morra for å se om vi finner på noe lurt opplegg for oss.