fredag 19. oktober 2012
Trening av Nanny, med litt krydder
Var på vårt faste sted på Mjøsstranda nedenfor et kapell på Gjøvik. Nanny var i fult fokus på meg og sin arbeidsoppgave. Hun er en veloppdragen frøken på 3 år, som er veldig på når hun trener med masse fokus på oppgavene hun får.
Vi er blitt godt vante med syklister, skolebarn, smårollinger, voksne folk, gamle folk og ikke minst hunder som går forbi. Vi trener der mye på grunn av fine forhold og akkurat passe forstyrrelser. Veldig skjeldent kommer det løse hunder dit også.
Mens vi da sto og skulle begynne på oppgaven igjen, hørte jeg langt der borte på parkeringsplassen en dame som ropte. Ble etterhvert var på at det var til meg, om jeg kunne ta hunden min i bånd. Ehm..jeg har kontroll på min, og det vistes godt egentlig der hun satt som et tent lys. Damen og antageligvis ungen hennes begynte å ta ut noen små hunder fra bilen, tre stykker tror jeg. Med en bjeffing uten like og løp frem og tilbake i båndene. Nanny satt fortsatt og vi venta litt i spenning på at dem skulle gå forbi. Men neida hun skulle jo fikse noe i bilen og greier. Da tok jeg en repetisjon til, rute trening drev vi med. Gidder ikke å stå der i fem min å vente i spenning på at noen skal gå forbi.
Dama ble nok veldig skremt av at jeg kunne ha hunden min løs, jeg kommanderte høyt å tydelig for å "si ifra" at jeg har kontroll. Dem tok en tur på kirkegården og ikke forbi oss.
Vet ikke helt hva hun forventet, at jeg skal avbryte hele treninga for at hun skal gå forbi med tre uoppdragne små tasser? Nei, jeg tar den plassen jeg er tiltenkt her på denne jorda og har hunden min løs MED kontroll. Og aldri er jeg blitt ropt sånn til, hun tok seg ikke en gang tid til å komme bortil og spørre litt penere. Da kunne jeg forklart en del om at hun er under full kontroll, hører på nei og spiser ingen små hunder til middag. Regner egentlig med at det ikke var så farlig å gå akkurat der vi stod da jeg...
Men bortsett fra denne spesielle opplevelsen som utmerket seg fra alle de løse hundene vi har sett siden snøen forsvart på Mjøsstranda, så var treningen bra. Vi beholdt fokuset!
mandag 8. oktober 2012
Ettertanke...
Da jeg fylte 13 fikk jeg min aller første hund. Vel og merke etter å ha lest en tykk bok ang hund, hundeoppdragelse og lydighet. Nå 13 år etter kom jeg til å tenke på, hvilken instruktør husker jeg best, hvem inspirerte meg, hvem fortalte meg hva en hund var, hvem behandlet meg akkurat som de voksne som gikk på de samme kursene?
Det er ikke få jeg har vært borti, har lært litt forskjellig av alle. Husker vel alle på et vis. Blant annet en ung dame på et av kursene. Hun var mild, men bestemt. Et typisk lydighets menneske som har drevet en stund. Kanskje derfra jeg har holdningen min.
Sammen med henne var det en mann. Var på samme måte som damen. Typisk lydighets kar. Var imponerende å se hunden hans ligge i bilen løs, og det kom når han ropte, og løp i bilen igjen når han var ferdig. Disse to var jeg på kurs med når je var i ungdoms årene. Alle vet hvor viktig det er å bli sett i den tiden. Sitter igjen med følelsen av å ha blitt det av de to. Dem la litt grunnlaget for videre læring. Gikk flere kurs hos denne mannen, til og med pappa syntes han hadde greie på hund. En hund var en hund. Det var rett og galt, men mest rett for hundene. Det var lov å si nei, sette grenser. Men samtidig lærte man viktigheten av ros etterpå.
Ikke alle instruktører har klart å sette igjen et stort inntrykk. Har tatt med meg noe fra alle.
Lærte meg agility på en uke i hemsedal, med to stykker som var med å startet det hele. Kaste utrolig mye, mange gode tips som jeg fortsatt bærer med meg til den dagen jeg igjen finner en agility bane.
Andre som je husker godt er to svensker på et helgekurs i konkurranse lydighet. Dem var lette å forstå, hadde klare måter å gjøre/lære inn en øvelse på, forklarte grundig. Lydighet ble brått litt enklere.
På det kurset var det en som gikk med en golden. Lite visste jeg at noen år etter skulle jeg stå i hemsedal og ha han som instruktør.
Han hadde samme som svenskene, men samtidig en inspirerende energi. Han hadde med seg ei dame som egentlig også skulle instruere, men desverre var det ikke mye hun fikk gjort det. Men lærte en del av dem begge.
Og de to som sitter på elverum, de er en stor inspirasjon og jeg lærer alltid noe når jeg er der. Det beste er der måten man blir sett på, og tatt vare på.
Andre kan jeg huske negativt, sa ikke hvordan ting egentlig var, lite inspirerende så det nesten virket som om dem ikke ville være der. Noen igjen har tatt grundig feil om hunden jeg har stått med. Skjønner hvor lett det er å komme til gale sluttninger, men noen ganger er det faktisk best å gå inn i seg selv og henvise videre! Man blir ikke du mindre menneske av å innrømme at her kan jeg komme til kort, dra dit en tur og få en mening til. Man er faktisk et mye mye større menneske da og sjansen for at man får tilbakemelding om hva det var som skurra er da stor. Dermed lærer mann noe også.
Skulle ønske flere instruktører hadde samme oppfatning.
Men i ettertankens tid så spør jeg meg selv, hva ville den og den syntes nå. Ville dem vært stolte av å ha inspirert noen til å holde på så lenge? At en og den ga meg en grunnmur? At de og de ga meg mere kunnskap å bygge videre på?
Hvilke råd hadde jeg fått videre? Morsomme tanker å spinne på. Det er nok ikke bare jeg som sitter med disse.
Takk for alle timene instruktører jeg har vært borti! Har alltid lært et eller annet!
søndag 7. oktober 2012
Rally lydighet!
Nanny er blitt meldt på til rally lydighets stevne på Lillehammer, 27. Oktober. Vi kaster oss i det med alle seks beina! Har ikke akkurat trent så mye rally så det blir spennende. Skal hvertfall prøve å fullføre denne gangen da.
Samtidig som vi trener til det så må man jo trene på vanlig lydighet. Treningene består som regel nå av fokus på at hun skal klare å ta imot ros uten å ta helt av og noe så "kjedelig" som vendinger på stedet. Der får vi også trent på at rumpa ska være helt nede. Men alt dette får man igjen for senere.
Vi tar også litt sporing på treningene. Målet er at hu skal bli tryggere på seg selv, at hun får til på egenhånd. Det vil ta tid og tålmodighet, men det får vi igjen for senere også. Så med andre ord, vi pusser på og gjør grunnmuren stødigere.
tirsdag 2. oktober 2012
Jeg innrømmer det..
Jeg har kjøpt en genser til Nanny. Et klesplagg!
Men den har sine funksjoner! Er lang nok under til at såret er beskyttet, den går over albuene og hun får en viss varme i ryggen sin og forran i brystet. Så da går det bedre å holde varmen når vi har varmet opp.
tirsdag 25. september 2012
Oppdatering av Nanny...
Egentlig greit at det er en rolig tid med LP treninga nå. Begynner å bli kaldt og regner en del, da fungerer ikke en staffe så godt egentlig. Heldigvis har klubben fått taki en hall å trene i til vinteren. Håper det er litt varme og størrelse der..
Jeg og Nanny har blitt enige om at vi ska få til noen spor før snøen kommer og om det er greit vær til det. Nå som hun har sår og går med body kan hu ikke bli så bløt heller. Men vi gleder oss til vi kan ta fatt på lydigheten igjen, legger opp en slagplan nå mens hun er pasient så blir det bra!
mandag 17. september 2012
Hun begrenser seg selv hun....
Alt gikk veldig bra. Hun fikk med smertestillende og beskjed om at hun kom til å begrense seg selv. Veeeel...det er en staff da...en tøff staffe dame..hun var noe begrensa resten av onsdagen, torsdag var hun i full fart igjen. Fredag fikk hun trene litt og hu stor koste seg å kunne gjøre det igjen. Løpe litt og bevege seg var nok veldig godt.
Lørdag var vi på klubbmesterskap i klubben, skulle jo egentlig bare heie på Devlin...men vesla var i fyr og flamme! Var jo på trenignsplassen! Testa litt øvelser og hu var veldig på nett. Vi tok det veldig pent og rolig med alle øvelser, men poengsummen ble som den pleier.
Søndag var vi å trente litt igjen, og jøss...nå er hun seg selv igjen. Så glad og lykkelig over å kunne drive med miniballen sin og trene på ting vi ikke pleier å trene på. En virkelig tøff og stabil dame jeg har fått meg!
Vi har jo også gått stevne 8. september på Gjøvik. Hun gikk veldig bra hele veien, men var noe usikker på stå under marsj denne gangen. Men ble en andre premie på oss, veldig fornøyd med det.
Dagen etter var vi på Hundorp for å ha noen minutter i utstillingsringen. Hun oppførte seg eksemplarisk, fikk en tredje premie fordi hun var for tykk. Denne vekta er jo noe vi sliter med på henne. Beveger seg mye, får ikke så mye ekstra. Så vi skal ta en prøve av stoffskiftet hennes når vi skal ta stingene hos veterinæren. Dem syntes det var litt snodig dem også.
lørdag 1. september 2012
Ny helg snart over...
Håper på å få inn nok i topp lokket så je får tatt eksamen og gått del tre når det kommer.
Om ikke annet så har Nanny og Devlin godt av mors kunnskap.
Nanny oppfører seg eksemplarisk med folk og de andre hundene. Lar seg fint ta på av andre og gir tydelige tilbakemeldinger. Hun blir mer og mer ivrig for å komme inn i huset vi driver. Løper bort og setter seg i buret sitt. Hun blir tydelig sliten av å være med, men har det fint allikevel.