Tiden flyr..!

Tiden flyr avgårde gitt. Siden sist jeg blogget har det blitt en del byturer, det har også blitt en kurskveld på Scott.
Prøver å få tatt litt bilder når vi er ute, er jo morro å ha noe å se tilbake på. Bildene her er fra sist søndag, og da var det litt som skjedde i gågata. Var mange karer som hengte opp julepynten i gata! Men heldigvis møtte vi på en som tok seg tiden med å hilse på Scott og la han lukte på pynten. Viste seg å være matfaren til den lekkre border tispa vi trener rally med!

 Vi har tatt det litt som en utfordring å trene flat dekk. På kurskvelden vi var på så prata vi litt om det, og når instruktøren heller hadde valgt en vanlig dekk så tar vi det som en utfordring! Da skal vi klare fellesdekk med flatdekk! Og da må det trening til, forskjellige underlag, øke menneskemengden, øke hundemengden, øke forstyrrelsene fra meg osv osv. Men sant skal sies at jeg hadde ikke gjort det om ikke Scott naturlig hadde tilbydd flat.

Endelig ferdig! Inn i bilen igjen nå!

 Sånn ellers så skulle vi ha gått spor igjen, men tiden strekker ikke helt til alltid her heller. Mest fokus på å dra ut med Scott, så får vi gå spor når vi får gjort det.
Han begynner forøvrig å bli veldig flink til å holde fokus og kontakt mens vi trener med andre hunder. Mennesker som han har hilst på er litt vanskeligere, men det går stadig bedre.
Jeg bestemte meg for at jeg trener ikke Scott om det blir mye frustrasjon hos oss begge, det blir ikke så mye bedre av å gjøre det. Scott får mye lyd og blir veldig veldig energisk og stessa. Da er han heller i bilen, evt får bare lufte seg litt. Det er ikke noe trivelig å gjøre det slik, men da neste gang så går det mye bedre igjen. Jeg senker nok kravene noe da neste gang, men vi må gjøre det vi må for å lykkes. Og litt press har vi begge godt av, men vi kan ikke drive på når vi er frustrerte begge to. Vet mange andre gjør det, mulig det funker for dem...men vi velger å ikke gjøre det. Ved å gjøre det sånn vi gjør nå, pluss at vi sjekker hvor mange som trener samtidig med oss, så har han begynt å se mere på meg når vi går tilbake til bilen eller mellom øvelsene våre. Det er fantastisk morro!

Vi var jo på privattime for en stund tilbake, og den har virkning enda. Jeg har ikke lenger dette stresset med å starte, regner med at det er et år igjen med trening før vi gjør det. Og vi trener akkurat nå på bare tre ting, noen få ganger kommer det en apportbukk eller ruta. Men Scott ser ikke ut til å bli lei av å trene på tre ting, og de tingene er såpass viktige at det blir med det en stund til.