torsdag 15. desember 2011

Positivt og negativt og alt der i mellom!

Når man kjøper seg en valp så er det noen ganger at man har sett for seg en del. Man har kanskje også satt seg en del mål fremover, konkurranser og prøver av ulike slag. Men hva gjør man, om ting ikke går etter planen? Lager ny plan? Når den ikke går da? For å være dønn ærlig er det her jeg er nå. Ville gjerne ha fått inn kl 1 i LP løpet av 1. året, kanskje startet på kl 2. Men den gang ei...

Blaze er virkelig en hund som jeg fikk fordi jeg trengte det. Jeg trenger vel å lære et og annet av han tror jeg.. Han har vært veldig påvirket av hormonforandringene i kroppen sin gjennom dette første leve året sitt. I spøkelses perioden hans måtte vi på med DAP halsbånd. Dette har jo igjen gått utover treningen og at han trenger litt tid på seg. Men han har likevel fått inn mye. Han har fått seg en ganske god oppdragelse. Ligger å sover inne, leker litt for seg selv, pøbler litt på Devlin, går på do ute og kan faktisk komme på innkalling og stikker ikke av når han går ute her sammen med oss. Kloklipp funker bra. Børsting og bading kunne vært bedre, men det går. Det er jo viktige ting å få på plass dette før de magiske to årene. Og jeg må jo si, hvor mange har en energibunt av en BC som kan sitte i felles sitt med 11 andre hunder i tre min(fører 10m unna)?! Jepp har trent MYE på sitt, er en så god ting å ha på plass.

Vi har jo sånn ca fått lært inn kl 1 øvelsene, snust litt på rute sending og andre ting. Ikke minst så har jeg fått tent han på sau i år!

Vi har vel følt oss litt slik en stund....

Men vi er ikke helt sikker på hvor gleden har tatt veien. Tror mye av grunnen er at matmor har prøvd seg (ubevisst) på å ta en snarvei i treningen. I teorien så er det det å trene så likt konkurranse øvelsene som gir minst arbeid med å ta bort hjelpe signaler osv. Det funka ikke for oss gitt. Men matmor tok en runde eller to med seg selv og resultatet ble bra. I dag har vi hatt det så moro sammen at vi har vel tatt igjen all glede. Lekte mye sammen, prøvde å gjøre alt som en lek. Det viser seg at han ikke går i taket selvom han blir gira opp. Han går til et punkt, og det er faktisk akkurat der han er så happy at han nesten blir litt forstyrra av leka men klarer å konsentrere seg. Fasinerende...

På grunn av hormoner og andre ting så har vi ikke fått til å gjøre så mye fornuftig sammen med andre jeg har trent sammen med. Han blir forstyrra bare det er en ny lukt i vinden, eller en due som vakler avgårde. Men nå føler jeg at vi har fått på plass så mye at vi kan sakte men sikkert ta dette. Vi har forøvrig gjort det siden i sommer. Plukket ut hvor vi har trent og med hvem så vi lykkes på trening. Det er utrolig viktig for oss at vi gjør.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er også en stund siden jeg gikk i byen med han, siste gangen var helt forferdelig for å være helt ærlig. Men i dag tok vi på sele og halsbånd. Sela gikk han med halve strekka, så tok vi å gikk den strekka tilbake i halsbånd. Vi sto og satt mye, bare titta på folk som gikk forbi. Hadde med en leke så jeg virkelig fikk løst han ut og belønnet blikk kontakt. Fikk stadig mere kontakt etter hvert som han landa. Er virkelig nysgjerrig denna gutten.

Alt i alt, etter i dag, så sitter jeg med en veldig god følelse igjen. En glede av å trene gutten min. Han er en herlig gutt, et flott vesen som er seg selv 100%.

Noen spør seg vel, hvorfor denne ærligheten fra meg. Jo det er en ganske enkel grunn. Først og fremst så har jeg enda ikke møtt på en kursdeltager som synes det er galt at en instruktør sliter med sin egen hund, men heller motiverende! Tenke seg til. En annen grunn er at jeg synes det er veldig liten åpenhet om at, ja det er hardt noen ganger å ha hund. Ja mange som har problemer med hunden sin, og spør etter råd. Men jeg vet ikke om så mange blogger som er helt ærlige på hvordan det er å ha hund. Om noen vet om noen så send en link! Og det er vel et faktum at livet går opp og ned for oss alle?

Så om noen mot formodning skulle ha noe imot at jeg er åpen og ærlig, si/skriv det til meg. Opplever innimellom at noen rynker litt på nesa av det. Refererer forøvrig til mitt innlegg: Kjære dere... som er skrevet 12 juli 2011.

Bilder fra forrige uke…

6 kommentarer:

  1. Synes det er kjempe bra at du forteller og er ærlig. Har prøvd jeg,men får liksom ikke så mange possitive komentarer tilbake. Og det er som du skriver atlivet går opp og ned for alle.

    SvarSlett
  2. Ærlighet er og blir best. Selv føler jeg at jeg har vært ærlig i min blogg. Oppturer og nedturer både som oppdretter, hundetrener og eier. Stå på videre. Ha det gøy, for man kommer ikke langt om man ikke har det gøy på turen :)

    SvarSlett
  3. Hei:) likte denne blogen veldig godt jeg! Høres ut som du jobber hardt og kreativt, og ting går veien. Ta den tiden dere trenger, den gamle byen nedi Italia ble ikke bygget på en dag. Stå på videre, og goood jul!!

    Hilsen PrikkeLine

    SvarSlett
  4. Takk for alle støttende ord :)
    Maj: Jeg har hvert fall lært litt om hunder som kan slite med skjelett og hva som kan gjøres :)
    Oona: Det lille jeg har fått tid til å lese har vært supert, en av få blogger jeg liker godt :)
    Line: Takk:) Jeg driver å får prøvd samtlige av mine metoder og må finne nye mye av tiden, så kreativiteten får prøvd seg. Vi trøster oss med at når ting løsner, så løsner det veldig hos oss. Og ikke har jeg en typisk "barnestjerne" som går fine konk i 1 års alder og ikke får til å gjøre så fine konk i 5 års alder :)

    Men må få takket min samboer for at han er med på treninger og kommer med det han ser, selvom det ikke alltid er like morro å høre :)
    GOD JUL TIL DERE ALLE!

    SvarSlett
  5. Ingen skam i å være ærlig :-) Jeg trener ikke aktivt i noen klubb, men jeg ser jo for meg at om instruktøren hadde blogget, så ville jeg hørt om alt, ikke bare den positive siden. Det er jo som du sier motiverende, og vi er da alle mennesker, ingen forventer at en instruktør skal ha et knirkefritt hundehold :-) Lykke til videre, og god jul!

    SvarSlett
  6. En instruktør som påstår at den har knirkefritt hundehold stoler ikke jeg på. Vet om noen som har drevet i flere år, plutselig har de en hund med div pøbelstreker som dem ikke får av, men må leve med. Ble selv motivert jeg da :)
    Riktig god jul til deg også!

    SvarSlett