Ingen hund er lik

Som jeg har tenkt mange ganger og ikke minst blitt fortalt mange ganger etter jeg fikk Blaze er at ingen hund er lik. Visste det jo, men er helt utrolig hvor ulike to individer kan være selvom det er samme rase. Tenker jo på Lukern vs Blaze. Luke var alltid ivrig og glad for folk, men mistenker at dette ble en overreaksjon i.f.t dette med de andre hundene. Blaze kan det se ut til at viser en helt ærlig iver positiv ovenfor folk og hunder.
Han var så søt i helga når vi var i Vinstrahallen og så på LP. Satt så rak i ryggen og titta på alle hundene som løpte rundt og jobba! Skal si han ble sliten!

Ellers så har han vært hos veterinæren vår på Lillehammer, ja man drar et stykke når man har funnet seg "sin" veterinær. Han skulle ha vaksine og det var egentlig bare stas å være der. Veide hele 7.1 kg og var eksemplarisk.
Vi har vært på LPtrening sammen med klubben, merker forskjell på Blaze for hver eneste gang. Lettere å få fokuset hans, og han jobber villig for godbitene. Han har tatt det å finne på ting for å få klikk og snop veldig lett. Men jeg må passe på å ikke prioritere sitten for mye, ser det på han at han blir litt fryst i sitt og ikke klarer å gjøre så mye annet enda.

Super Lukern

Mange har lurt på hvor Luke er, hva som har skjedd osv. Det blir litt mye noen ganer å drive å fortelle igjen og igjen så da får man blogge om det...
De som har møtt Luke har sett en hund som er super glad og alltid klar for en ny kommando fra meg. Verdens snilleste tass har han vært mot mennesker, aldri gjort dem noe. Men andre hunder derimot har han ikke vært glad i. Det begynte vel når han var rundt et år eller noe. Husker ikke om det har vært en spesiell hendelse som har gjort han utaggerende. Men kan være at han ble kjønnsmoden også.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å trene han slik han trengte. Unngå utfall, men noen ganger gikk det jo galt som det som regel gjør. Vi er bare mennesker...
Hadde han hos atferdsterapaut en gang, men de tipsene der fungerte dårlig. Kjemisk kastrering og til slutt hel kastrering. Div kurs var vi på sammen. x-antall privat timer hos Østlies hadde vi også...
Han fungerte som regel veldig godt når jeg fikk han inn i lydighetsmodus. Var nok derfor vi fikk til LP sånn noen lunne...
Husker siste stunden jeg hadde han. 4 år gammel, minst 3 år med erfaringer. Begynte å knurre mer og mer på naboen, for så å slutte når han hadde sett naboen litt men når naboen kom tilbake etter å ha vært borte i max 1 min så var det samme knurringa. Da turte jeg ikke mere. Gikk to LP med han siste helgen. Lørdagen gikk greit, var to i kl 3 og det styrt regna. Luke gjorde som vanlig ingenting av det, men jeg husker hvordan jeg følte det på oppvarmingen med noen hunder i nærheten. Søndagen gikk til helvete, på godt norsk. Han var for høy, ingen konsentrasjon i det hele tatt og han som pleide å gå sååå bra på dag to på to dagers LP! Han holdt på å løpe ut av ringen og på en hund jeg så han hadde merka seg, men heldigvis hadde LIGG kommandoen fortsatt virkning.

Når jeg så etter BC valp så havna jeg tilfeldigvis på en oppdretter som har erfaring og kjennskap til linjene Luke kom fra. Og det er ikke bare Luke som var slik. To i Tyskland er og sånn, det var som å slå på en bryter der også. De fleste var visst slik desverre. Foreldre dyrene fungerte fint på hver sin kant, men sammen ble det visst ikke bra. Faren til Blaze har samme mor som Luke hadde. Synes det er litt morro. Var som å se Luke når jeg så faren til Blaze, bare ikke med alt det negative.

Kommer nok litt og litt her om Luke, han var jo ikke bare fæl å ha med å gjøre. Han var kjempe søt, kosete og egentlig snill.

Guttebassen min...Luke

31. august var dagen da jeg sa på gjensyn, hilse vovva, til Luke.
Han ble 4 1/2 år gammel. Vi kom oss til kl 3 lydighet, kl 2 (direkte opprykk 199p av 200p på første rally lydighet konk) i rally lydighet. Dette var våre største prestasjoner konkeranse messig. Ellers lærte vi mye sammen.
Jeg lærte meg f.eks å tilpasse belønninger, forsterkninger. Hvor mye noen fingrer betyr i trening og konkurranse. Og ikke minst å kontrolere meg selv.Jeg lærte nok også mye mye mer av han. Hva han lærte er ikke godt å si egentlig. Men vi fikk oss en del gode minner som jeg kan se tilbake på.

Sommerferien til Luke

Luke var så heldig at han fikk være med pappa og huskyen hans Rocky på kanotur. Det bar til fjorda og tror nok Luke koste seg masse etter å ha vært onkel til 7 små i 8 uker.