Da har det gått snart ei uke med lille gutt i hus. Nanny er fortsatt ikke begeistret for han og Devlin ja han er Devlin.
Men (bank i bordet) så ser det ut til å være en krabat med hodet på plass. Ser mye ulikheter med Scott i forholdt til Blaze. Allerede så har han en forståelse for sitt, legge seg og bakover dekk fra stå. Uten kommando og bare håndtegn/kroppspråk fra oss, men alikevel.
Han vet også hva nesa er til, snuser seg fram til hvor det er mat. Og allerede har en god konsentrasjon og effektivitet på å snuse opp mat ute.
En virkelig spennende valp. Han forøvrig ved et uhell bitt ene fingern min, igjennom negelen..godt..var min skyld da, holdt i en tyggepinne han drev med.
Nå er det å drikke opp teen min, så skal vi trene rygging!
onsdag 19. desember 2012
lørdag 15. desember 2012
Third time's the charm!
Som mange har fått med seg var Nannysen min uheldig på ei trening og vridde noe så hun fikk vondt. Men røntgen viste ingen forverring av HD eller forkalkningene. Nå er hun helt fin igjen, bortsett fra at hun er VELDIG usikker, nesten redd i haller. Og da spesielt sammen med meg og leke, da det var dette som var med når hun fikk vondt. Etter å ha prøvd å se etter en løsning, så ser det ut til at det skal veldig mye arbeid til å få henne trygg igjen i hall. Mange vil si det er jo bare et lite problem osv. Ja det er det, men hvordan ville dere følt dere om hunden deres var redd dere på trening? Og dere ikke visse hva godt man kunne gjort for den lille? Tenk litt på den før dere gjør opp en mening. For noen vil nok si jeg gir opp en super hund. Men jeg ser ikke et sneven av håp i henne om å få til haller igjen, så da er hun pr. dags dato en familie hund. En ung pensjonist som skal bare nyte livet og de tingene det har å by på. Noen ganger må man bare gjøre det som er best for seg og hunden, akkurat nå er det det beste for henne.
Men over til det som har skjedd de siste dagene. Når man er vant med å fly rundt på treninger med hund og plutselig har en pensjonist i hus, da vurderer man å begynne å strikke selvom man ikke kan det. Har surra litt rundt i tankene om en Malle tispe, men kom frem til at det var kunne bli litt heftig. Surra rundt på finn.no en kveld, to kvelder, tre kvelder. Titta på border colliene da, selvom jeg ikke skal ha det igjen! Plutselig kommer suget i magen, sommerfugler og alt mulig rart. Det var en virkelig god magefølelse! Der står det en liten border luring med ørene til alle kanter, men blikket hans..å det blikket! Leser, lurer, vurderer, diskuterer med sambo. Sambo ringer, dama virker ok og tenker hund litt slik som oss. Så dagen etter kaster vi oss i bilen kl halv seks om morran, road trip til Ålesund! Ingen vet noe, hvorfor ikke? Tja, noen ganger ønsker man bare å holde ting litt for seg selv til ting er sikkert.
Vi kom til slutt til Ålesund, krabba oss over til en av øyene og fikk titte på valpene. Tre var igjen, om jeg ikke fikk DEN kontakten med noen så sku vi bare snu. Men den lille luringen ble med oss hjem. Spydde to ganger, og sov på fanget på turen hjem. Litt usikker og verden var skummel en stund.
Lille luringen blir tre mnd 26. des, og skal lyde (etterhvert vel og merke) navet Scott.
I går prøvde jeg meg på sitt, han fikk til slutt uten så mye om og men en forståelse for det. I dag har det vært bakover dekk, sitt og stå fra dekk. Han har mye krutt i et kvarter så må han ha en liten blund. Devlin har satt han på pent på plass alt, og Nanny syns vi skal levere han tilbake, men det har bedra seg litt i dag.
Så da får vi tro det er som dem sier; Third time's the charm!
Men over til det som har skjedd de siste dagene. Når man er vant med å fly rundt på treninger med hund og plutselig har en pensjonist i hus, da vurderer man å begynne å strikke selvom man ikke kan det. Har surra litt rundt i tankene om en Malle tispe, men kom frem til at det var kunne bli litt heftig. Surra rundt på finn.no en kveld, to kvelder, tre kvelder. Titta på border colliene da, selvom jeg ikke skal ha det igjen! Plutselig kommer suget i magen, sommerfugler og alt mulig rart. Det var en virkelig god magefølelse! Der står det en liten border luring med ørene til alle kanter, men blikket hans..å det blikket! Leser, lurer, vurderer, diskuterer med sambo. Sambo ringer, dama virker ok og tenker hund litt slik som oss. Så dagen etter kaster vi oss i bilen kl halv seks om morran, road trip til Ålesund! Ingen vet noe, hvorfor ikke? Tja, noen ganger ønsker man bare å holde ting litt for seg selv til ting er sikkert.
Vi kom til slutt til Ålesund, krabba oss over til en av øyene og fikk titte på valpene. Tre var igjen, om jeg ikke fikk DEN kontakten med noen så sku vi bare snu. Men den lille luringen ble med oss hjem. Spydde to ganger, og sov på fanget på turen hjem. Litt usikker og verden var skummel en stund.
Lille luringen blir tre mnd 26. des, og skal lyde (etterhvert vel og merke) navet Scott.
I går prøvde jeg meg på sitt, han fikk til slutt uten så mye om og men en forståelse for det. I dag har det vært bakover dekk, sitt og stå fra dekk. Han har mye krutt i et kvarter så må han ha en liten blund. Devlin har satt han på pent på plass alt, og Nanny syns vi skal levere han tilbake, men det har bedra seg litt i dag.
Så da får vi tro det er som dem sier; Third time's the charm!
tirsdag 20. november 2012
Super duper trening med Nannysen min!
I går hadde vi en super knall trening. Lenge siden vi har hatt en så bra en.
Planen var: Lineføring, fri ved fot og så resten av programmet. Med pauser der det føltes naturlig.
Vi tok en del lineføring først, nå har hun kommet tilbake ang bånd. Nå går det bra igjen! Endelig! Så var det en pause, ble litt rart for meg når folk flyr rundt en uten at det har vært store kommunikasjonen oss førere imellom først. Så da var det det beste for Nanny og meg at det kom en pause der.
Andre runde gikk vi gjennom "programmet" vårt. Hun hang ikke så mye igjen på fri ved foten, og heller ikke på gåingen før dekk fra holdt og stå under marsj! SUPERT!!
Hadde en tredje runde med lineføring og fri ved fot. Vi gikk og gikk oooog gikk...vet godt at noen dommere er glade i at vi skal gå de ekstra meterne som man som regel ikke trener på. Lineføringen var super, sittene begynner å bedre seg, Nanny går igjen som en gud. Ved fri ved foten stod jeg over sittene, men fokuserte på at vi går og går uten at det skjer stort mens hun fortsatt må være fokusert.
La også inn det trikset mange av "de store" bruker, forteller hva som skal skje før vi starter noe som helst.
Ser ut til å være bra, var også inne i hallen til klubben i går. Så den treningen der er jeg veldig utrolig fornøyd med. Etter 13 år har jeg vel funnet fasiten for meg, finn ut hva hunden trenger, ta hensyn til hundens grenser i konsentrasjon og miljøforstyrrelser, press så grensene utrolig sakte men sikkert. Og ikke minst ikke lås meg til en treningsfilosofi, plukk det beste fra alle og finn det som passer til hunden. Ja og bygg selvtilliten til hunden med sporing.
Planen var: Lineføring, fri ved fot og så resten av programmet. Med pauser der det føltes naturlig.
Vi tok en del lineføring først, nå har hun kommet tilbake ang bånd. Nå går det bra igjen! Endelig! Så var det en pause, ble litt rart for meg når folk flyr rundt en uten at det har vært store kommunikasjonen oss førere imellom først. Så da var det det beste for Nanny og meg at det kom en pause der.
Andre runde gikk vi gjennom "programmet" vårt. Hun hang ikke så mye igjen på fri ved foten, og heller ikke på gåingen før dekk fra holdt og stå under marsj! SUPERT!!
Hadde en tredje runde med lineføring og fri ved fot. Vi gikk og gikk oooog gikk...vet godt at noen dommere er glade i at vi skal gå de ekstra meterne som man som regel ikke trener på. Lineføringen var super, sittene begynner å bedre seg, Nanny går igjen som en gud. Ved fri ved foten stod jeg over sittene, men fokuserte på at vi går og går uten at det skjer stort mens hun fortsatt må være fokusert.
La også inn det trikset mange av "de store" bruker, forteller hva som skal skje før vi starter noe som helst.
Ser ut til å være bra, var også inne i hallen til klubben i går. Så den treningen der er jeg veldig utrolig fornøyd med. Etter 13 år har jeg vel funnet fasiten for meg, finn ut hva hunden trenger, ta hensyn til hundens grenser i konsentrasjon og miljøforstyrrelser, press så grensene utrolig sakte men sikkert. Og ikke minst ikke lås meg til en treningsfilosofi, plukk det beste fra alle og finn det som passer til hunden. Ja og bygg selvtilliten til hunden med sporing.
søndag 18. november 2012
treningen i dag
Nanny fikk være litt figurant hund i dag. Så derfor startet vi med lek, fri ved foten og lek som belønning.
Etter en pause så gikk vi gjennom litt kl 1 program. Først lineføring, med ros. Så egentlig var det dekk fra holdt, men hun har begynt på noe nytt..hun stopper etter noen meter med fri ved fot. Jeg antar hun forventer at det er stå undermarsj. Så da får vi ta en del fri ved foten etter vi har tatt lineføring, da får vi div på kjøpet. Hun får belønning for å ha gått bra lineføring og vi trener på at hun kan gå lenger uten å stoppe opp. Jeg må også prøve ut å fortelle at nå er det stå, nå er det dekk osv. Da vet hun (kanskje) hva som kommer så hun slipper å prøve på egenhånd i tilfelle det er riktig.
Det er hvertfall hva vi lærte i dag og hva vi må gjøre med det!
Etter en pause så gikk vi gjennom litt kl 1 program. Først lineføring, med ros. Så egentlig var det dekk fra holdt, men hun har begynt på noe nytt..hun stopper etter noen meter med fri ved fot. Jeg antar hun forventer at det er stå undermarsj. Så da får vi ta en del fri ved foten etter vi har tatt lineføring, da får vi div på kjøpet. Hun får belønning for å ha gått bra lineføring og vi trener på at hun kan gå lenger uten å stoppe opp. Jeg må også prøve ut å fortelle at nå er det stå, nå er det dekk osv. Da vet hun (kanskje) hva som kommer så hun slipper å prøve på egenhånd i tilfelle det er riktig.
Det er hvertfall hva vi lærte i dag og hva vi må gjøre med det!
fredag 16. november 2012
Treningen med den nye plan!
Joda, ble trening i hallen i kveld. Gikk inn med en klar plan på belønninger og bånd, hvilke øvelser om alt gikk bra og hva som måtte gjøres om ting ikke gikk bra.
Men alt gikk bra på sett og vis. Nanny gikk bra i båndet, ikke spesielt usikker eller noe, så fant jeg ut at kanskje belønne henne ved å kunne gå litt uten bånd. Dette må testes neste trening.
Vi gikk igjennom kl 1 programmet, og det gikk veldig bra egentlig. Ganske fornøyd med hvordan hun strålte! Må finne på noe lurt med innkallingen hennes, hun sitter som limt..men det tar vel ikke lange stunda før jeg har noe lurt noe.
Men avsluttningsvis ble det ikke så bra, kom til å si au noen ganger når hu kom borti etter ballen. Og etter at jeg har trent styrke så har jeg NOE vondt i beinmusklaturen så jeg ble litt rar til slutt. Da falt hun litt sammen, hun vil meg jo ikke noe vondt og prøver å fortelle det så godt hun kan lille jenta mi.
Fremover må vi få til litt mere sporing, prøve å bygge opp litt selvtillit på jenta. Og gå turer i bånd...
Men så lenge man har en plan og har trua på planen så skal det gå! Hun er jo så utrolig fantastisk på alle måter, må bare ha litt mer trua på seg selv. (akkurat som mammsen sin...)
Men alt gikk bra på sett og vis. Nanny gikk bra i båndet, ikke spesielt usikker eller noe, så fant jeg ut at kanskje belønne henne ved å kunne gå litt uten bånd. Dette må testes neste trening.
Vi gikk igjennom kl 1 programmet, og det gikk veldig bra egentlig. Ganske fornøyd med hvordan hun strålte! Må finne på noe lurt med innkallingen hennes, hun sitter som limt..men det tar vel ikke lange stunda før jeg har noe lurt noe.
Men avsluttningsvis ble det ikke så bra, kom til å si au noen ganger når hu kom borti etter ballen. Og etter at jeg har trent styrke så har jeg NOE vondt i beinmusklaturen så jeg ble litt rar til slutt. Da falt hun litt sammen, hun vil meg jo ikke noe vondt og prøver å fortelle det så godt hun kan lille jenta mi.
Fremover må vi få til litt mere sporing, prøve å bygge opp litt selvtillit på jenta. Og gå turer i bånd...
Men så lenge man har en plan og har trua på planen så skal det gå! Hun er jo så utrolig fantastisk på alle måter, må bare ha litt mer trua på seg selv. (akkurat som mammsen sin...)
Opp og ned på trening, planlegging!
Tidligere i uka hadde jeg og Nanny er trening som jeg kan si gikk dit høna sparker. Jeg vet hva grunnen er og at jeg ikke klarer å huske på det sparker jeg meg selv av.
Jeg hadde tenkt å gå igjennom kl 1 programmet med henne, belønne etter to og to øvelser osv. Litt konkurranse trening. Men etter lineføringa(som da hadde noen dårlige sitter) så falt hun helt sammen. Slik verden smuldrer opp under potene hennes ala film. Det er da man skal være kjempe flink hundefører å puste med magen, ikke bli følelsesladet osv..ja hvor flink er jeg til det?! Var mest irritert på meg selv, jeg vet jo at hun sliter med halsbånd og bånd. Noen dager takler hun det bare ikke, stakkars lille jenta mi. Så da var det å finne frem den nye pipe ballen med snor og leke. Gire henne opp så hun kommer litt over det hele og belønne den fine gangen hun har når hun er virkelig i sitt ess. Må si jeg var flink skuespiller som fikk henne opp igjen.
Men dette har da gnaget meg noen dager, det må da være mulig å finne en måte for henne å komme over dette på. I dag(15.nov) så skulle vi ta en runde med trening, sitt og lineføring. Røske det litt opp med rota. Det var jo nesten så hu raste sammen igjen, men frem med ballen, lek og morro i bånd. Inn på plass med suuuper kontakt I BÅND! Fremad marsj med super kontakt I BÅND og masse lek med ballen som belønning I BÅND. Overdrev MYE med båndet, masse i ansiktet hennes, frem og tilbake i hendene mine, stramma det plutselig osv mens hun fortsatt taklet det. Og mens hun ville bare mer, så avsluttet vi.
Og jeg vet at vi egentlig ikke trenger å trene på lineføring, det er jo bare i kl 1 og vi skal ikke være der for evig. Nei, hadde Nanny vært normal i forhold til dette med bånd så kunne jeg gitt litt f i det. Men nå har det seg slik at hun bærer akkurat den ekle biten med seg gjennom hele programmet, og gjør masse unødvendige feil på ting jeg vet hun kan. Så da må vi faktisk bli litt flinkere til å trene morsom lineføring. Alt man kan lære..
Har jo veldig lyst til å stille i vinstrahallen 13. jan neste år. Er jo en av mine favoritt dommere som skal dømme(håper det ikke blir forandring). Men det kommer jo helt ann på om vi er klare. Om vi kan gå inn i ringen med den tanken at vi føler oss flinkere enn sist gang. Jeg gidder ikke å stille bare for å stille, eller for treningens skyld. Jeg vil inn og vite at vi får det til. Håpet er jo en rød sløyfe, opprykket. Vi har vært så nære før. Så nå er det litt planlegging i morra for å se om vi finner på noe lurt opplegg for oss.
Jeg hadde tenkt å gå igjennom kl 1 programmet med henne, belønne etter to og to øvelser osv. Litt konkurranse trening. Men etter lineføringa(som da hadde noen dårlige sitter) så falt hun helt sammen. Slik verden smuldrer opp under potene hennes ala film. Det er da man skal være kjempe flink hundefører å puste med magen, ikke bli følelsesladet osv..ja hvor flink er jeg til det?! Var mest irritert på meg selv, jeg vet jo at hun sliter med halsbånd og bånd. Noen dager takler hun det bare ikke, stakkars lille jenta mi. Så da var det å finne frem den nye pipe ballen med snor og leke. Gire henne opp så hun kommer litt over det hele og belønne den fine gangen hun har når hun er virkelig i sitt ess. Må si jeg var flink skuespiller som fikk henne opp igjen.
Men dette har da gnaget meg noen dager, det må da være mulig å finne en måte for henne å komme over dette på. I dag(15.nov) så skulle vi ta en runde med trening, sitt og lineføring. Røske det litt opp med rota. Det var jo nesten så hu raste sammen igjen, men frem med ballen, lek og morro i bånd. Inn på plass med suuuper kontakt I BÅND! Fremad marsj med super kontakt I BÅND og masse lek med ballen som belønning I BÅND. Overdrev MYE med båndet, masse i ansiktet hennes, frem og tilbake i hendene mine, stramma det plutselig osv mens hun fortsatt taklet det. Og mens hun ville bare mer, så avsluttet vi.
Og jeg vet at vi egentlig ikke trenger å trene på lineføring, det er jo bare i kl 1 og vi skal ikke være der for evig. Nei, hadde Nanny vært normal i forhold til dette med bånd så kunne jeg gitt litt f i det. Men nå har det seg slik at hun bærer akkurat den ekle biten med seg gjennom hele programmet, og gjør masse unødvendige feil på ting jeg vet hun kan. Så da må vi faktisk bli litt flinkere til å trene morsom lineføring. Alt man kan lære..
Har jo veldig lyst til å stille i vinstrahallen 13. jan neste år. Er jo en av mine favoritt dommere som skal dømme(håper det ikke blir forandring). Men det kommer jo helt ann på om vi er klare. Om vi kan gå inn i ringen med den tanken at vi føler oss flinkere enn sist gang. Jeg gidder ikke å stille bare for å stille, eller for treningens skyld. Jeg vil inn og vite at vi får det til. Håpet er jo en rød sløyfe, opprykket. Vi har vært så nære før. Så nå er det litt planlegging i morra for å se om vi finner på noe lurt opplegg for oss.
torsdag 25. oktober 2012
Turer i skog og mark..
Ja nå lurer vel noen på, hvorfor skrive om tur i skogen..er vel normalt det? Vel...jeg har sett hvordan helsen til Nanny er blitt bedre.
Har en stund nå gått tur nesten hver dag med staffene i skogen, løse så dem kan løpe utenfor stien og få mest mulig trening av musklatur og ledd. Devlin har faktisk utviklet seg mentalt også. De første gangene så han ut som et ? når Nanny løp i skråninger. Hvorfor gjør man slik da, mye enklere å gå på stien liksom. Men nå er det han som løper minst på stien, men alltid så han ser meg og jeg ser han.
Han har også blitt bedre i stegene sine etter turer. Det er jo selvfølgelig bare slikt vi som bor med han ser, men allikevel det er der.
Nanny fikk seg en massasje i går med strekking og tøying. Og da merket jeg og så godt at hun har blitt mykere. All ære til turene i skogen! Merket ikke store motstanden når jeg strakk henne, men tok det veldig pent. Hun har jo også blitt tynnere, og musklene har blitt mer fremtredende. Det er så godt å se at det hjelper.
Samme med henne som på Devlin så er stegene blitt bedre, men merker at noen dager er det trått å gå den lille strekken nedover veien etter runden i skogen.
Det er virkelig godt å se at det hjelper det man prøver på. Er tungt å få til å gå tur hver dag på morran, men med to staffer som også trenger det så går det greit. Dem har jo begge fått MYE energi på morran og, så når dem ikke får tur så løper de rundt inne til og med.
Har en stund nå gått tur nesten hver dag med staffene i skogen, løse så dem kan løpe utenfor stien og få mest mulig trening av musklatur og ledd. Devlin har faktisk utviklet seg mentalt også. De første gangene så han ut som et ? når Nanny løp i skråninger. Hvorfor gjør man slik da, mye enklere å gå på stien liksom. Men nå er det han som løper minst på stien, men alltid så han ser meg og jeg ser han.
Han har også blitt bedre i stegene sine etter turer. Det er jo selvfølgelig bare slikt vi som bor med han ser, men allikevel det er der.
Nanny fikk seg en massasje i går med strekking og tøying. Og da merket jeg og så godt at hun har blitt mykere. All ære til turene i skogen! Merket ikke store motstanden når jeg strakk henne, men tok det veldig pent. Hun har jo også blitt tynnere, og musklene har blitt mer fremtredende. Det er så godt å se at det hjelper.
Samme med henne som på Devlin så er stegene blitt bedre, men merker at noen dager er det trått å gå den lille strekken nedover veien etter runden i skogen.
Det er virkelig godt å se at det hjelper det man prøver på. Er tungt å få til å gå tur hver dag på morran, men med to staffer som også trenger det så går det greit. Dem har jo begge fått MYE energi på morran og, så når dem ikke får tur så løper de rundt inne til og med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)