Yes!

Får oppdatere på dritten med Scottemann først før det som er artig.
Han er engstelig for å kjøre bil, alt med bil er skummelt. Vi har prøvd med kvalme stillende, men har ikke hjulpet på annet enn å unngå at han spyr opp maten sin. Nå funker ikke den en gang. Så i dag ble det shopping hos dyrlegen, ADAPT halsbånd og iHarmoni tabletter. Prøve det før vi prøver ut noe annet. Det har ikke hjulpet på engsteligheten hans å trene på buret og bilen. Så da må vi prøve dette. Kan ikke akkurat ikke ta han med på bilturer så han får sett og opplevd nye miljøer. Han har blitt fire mnder så vi har ikke en evighet på oss liksom.

Ellers så begynner han å bli litt langøret som de fleste blir rundt fire mnder, også har han slutta å ville spise maten sin så her må vi finne på noe lurt. Prøver det meste, har jo litt erfaring etter Blaze ikke ville spise en periode. Men Scott har ikke så mye å gå på heller av fett, så er jo viktig å prøve å få i han mat regelmessig.


Ellers sånn treningsmessig så har vi trent titt og ofte hjemme på kjøkken gulvet. Og fremgangen er der helt klart! I dag fikk vi til å ta sitt/dekk på bare kommando ord. Har ikke brukt så mye lokking på det, men brukt mest target stick og klikker. Da slipper jeg å trene bort håndbevegelser og sånt. Stor stas er det når man ser slik fremgang på valpetassen. Får lønn for strevet da kjennes det ut som. Så vi får bare fortsette å trene vi mens vi kan.

Valp er valp...

Når man kjøper seg valp så har man som regel en del mål og forventninger.
Jeg har det for min lille mini og, men vi har en liten ting som stopper oss litt, redsel for å kjøre bil (hos Scott, ikke meg..). Så når jeg ikke vil satse på at han blir kurert av seg selv må jeg jobbe med det. For om han ikke blir bedre så er det litt ugunstig å komme på du stevne og ha en hund som henger med hele seg og syns verden er dritt.

Han har fått en forståelse for klikker, og synes det er litt artig å drive med. Så da begynte jeg med burlek på han i dag, bil buret står ute et stykke fra bilen. Så teorien og målet mitt er å få buret til å bli så artig og verdifult at når det står i bilen så er det litt trygt og ok der inne.
I dag, første økt, så kom vi så langt at han forta seg inn i buret og tilbyde sitt inni der helt av seg selv!
Imens så må vi jobbe med bilen og, så da blir det snop spising baki bilen. Sånn sakte men sikkert.

Ellers i dag har han hatt en rolig morgen, liggi i sofaen og kosa seg. Før vi ved 11 tia gikk oss en tur. Så han begynner å bli fin på morran. Sliter litt med at han er veldig urolig no natta, så ikke så rart at han er rolig om morran.

LP trening med Scott

Da har Scott vært på sin første LP trenings lørdag i LBK.
Vi hadde ikke mye vi skulle trene på, men fikk gått igjennom sitt, sitt og kontakt, inn på plass og to skritt/vending på stedet lineføring. Tok å trente litt sitt ved folk som stod der, og til slutt skjønte han at han ikke fikk kommet bortpå og at dem ikke så så mye på han. Så da begynte han å tilby sitt og dekk. Da avslutta vi.
Må trene mere på å leke med han ute, blir bare masse fjas når vi prøver å leke på trening.

Jammen, nei. Min hund er glad nok i folk og hunder..

Tenkte jeg skulle få kastet inn et blogg innlegg istedenfor en FB status. For det er noe som irriterer meg like mye hver gang jeg har en valp, den er allemannseie. Alle har fripass til å la hunder gå bortpå og alle på to bein har fripass til å klappe og prate til den lille stakkaren på fire bein som prøver å bli kjent med den store verdenen. Veldig få ser at den lille saken nesten sprekker av energi der den hopper og spretter, eller når jeg som står i andre enden av båndet endelig har fått han til å roe seg og konsentrere seg, og veldig få klarer da å la vær å prate med valpen. Noen er så flinke at dem setter seg rolig ned, og lar meg få roa ned valpen og belønnet at han roer seg. Altså hjelper meg i treningen.

Vi var på trening i dag, hadde hallen for oss selv ganske lenge for ingen andre skulle på light trening var for kaldt for mange, men ikke Scott. Fikk trent mye på sitt, kontakt, litt fri ved fot og inn på plass.
Det var noen andre hunder som skulle trene egentlig ute, men dem kom inn når vi var så få. Helt greit det, jeg satte meg ned for å få kontakt med Scott og jeg vet han er litt skeptisk til bjeffing. Og andre hunder liker som regel ikke en BC som titter. Og mens vi sitter der, så er det da noen som skal la hunden sin gå bortpå. Uten å spørre...jeg forter meg å forklare at han skal ikke hilse, er glad nok osv. Men jøss, når jeg tenker tilbake så var det litt guffen med en stor hund mens jeg satt der nede på bakken. Ingen som tenker på hvordan ting ser ut der nede fra...fra en valps synsvinkel.
Sett dere ned neste gang selv, hvordan er det? Litt ekkelt ikke sant?

Scott hadde mange ting han skulle takle i kveld på trening, ikke alt som var gunstig for en snart 4 mnd gammel valp som var der for andre gang. Men vi fikk taklet det sammen, og vi må trene på å drite i andre hunder som bjeffer. Så egentlig var det bra!

Uansett, jeg har et ønske om at folk ser på den lille valpen, på hans kroppspråk som er logring med hele seg. Og undrer litt, takler han at jeg hilser på, eller er det nok at jeg står her fem meter ifra og titter på han? Hjelp meg heller i treningen av å få en god samfunnsborger enn å ødelegge for oss...for mange er det en glede i noen minutter, for meg så er det minst et steg tilbake i treningen vår.

Spørr om det er ok at man slipper hunden bortil, eller man selv går bortpå! Selvom det er kjentfolk som har hunden/valpen. Det er ikke alltid det passer.
Jeg er veldig striks når jeg trener hund, da trener jeg hund og er lite pratsom med andre folk. Men min hund trenger at jeg har 100% fokus på han.

Misforstå meg rett igjen folkens, jeg syns det er trivelig å trene med andre og prate. Men når jeg trener hund så trener jeg hund, og min hund trenger ikke å hilse på alle.

Jeg ville bare minne folk på dette her med å spørre, selvom det er kjentfolk. En valp er ikke allemannseie, og fritt fram for alle å hilse på...

Scott, flytting og noen tanker om valpekjøp

Da har vi vært i huset vi har flyttet til i ca to uker, tiden går så altfor fort og mange esker igjen å pakke opp. Det var litt trist å flytte fra Gjøvik og klubben der, men det var på tide at vi startet på et nytt kapittel. Er vel mange som under på hvorfor dem ikke fikk vite noe osv. Grunnen er enkel, jeg (får snakke for meg selv) har hatt en tøff periode i nov/des og når man har fått mennesker (jepp menneske arten) langt oppi halsen og har mest lyst til å krype under en stein og bli der. Ja da har man ikke lyst til å begynne å ta kontakt med folk for å informere om hva som skjer. Når vi fikk vite vi fikk huset (nabohuset til mamma og pappa + familien til brodern) så hadde vi tatt ferie fra klubben fordi hundene trengte det. Derfor fikk veldig veldig få vite noe.

Men nå sitter vi her og koser oss med stor plass og til sommeren skal vi få satt på gjerde i hagen. Treningsmuligheter er det ikke så langt unna, bare man er kreativ. Lillehammer BK har vi hatt noen treninger i og det ekke så aller værst å være der.

Midten av desember kom jo Scott, det har jo tatt på å være "småbarns mor" igjen. Oppe om natta for å tisse, underholdes på dagen, trenes på kvelden og turer i ny og ne.
JEg og han deltok på Light trening i LBK sist mandag. Der var det voksne hunder, store hunder, små hunder og valper, alle med et felles mål og det var å trene på bedre kontakt i rolige omgivelser. Vi hadde en snik tur på søndag for å sniffe på plassen, kjenne litt på hvordan det var der og alt var greit da. Mandag så var det litt skummelt med alle hundene ute der, men det gikk seg fort til. Inne i plasthallen så var det jo stort og smått, men vi hadde alt trent på en del av det vi skulle gjøre. Alt gikk over all forventing! Scott var litt nysgjerrig på hundene og de med masse energi var jo spennende. Men når han hadde fått tittet litt og kjent på energien der så fikk jeg kjempe god sitt + kontakt! Det ble trent litt og med at jeg flytta meg litt hit og dit. Så var det inn på plass, den har vi jo trent på også så den gikk veldig bra. Vendinger på stedet er litt værre, bakparten hans har det så travelt at den spretter frem. Men tok en og en 90graders vending så gikk det bra. Dekken fikk vi til forran meg. Men lineføringen og innkallingen hoppa vi over. Han hadde fått til så mye, og oppført seg så bra at han skulle få ta det litt pent på slutten.

Scott har også en flott snuse måte, en veldig konsentrert måte å snuse på. Han stresser ikke og det er ikke et veldig stort behov han har til å snuse, men han gjør det nok for å orientere seg og bli kjent. Mange hunder glemmer bort nesa og bruker øynene, men ikke Scott.

 Vi hadde en greie i sommer i miljøet jeg trente i ang hunder uten stamtavle og som selges veldig billig. At det ikke er så heldig/positivt avl og oppdrett. Blir så mye hunder av det, og ofte glemmer slike oppdrettere mentaliteten til hundene. Men nå når jeg skulle finne meg min border valp, da fant jeg et kull med en far som hadde en spesiell farge, mora var søt hun også. Var brukt inne LP, flyball og agility. Noe gjeting var blitt startet med. Ikke så mange premieringer å skryte av heller egentlig. Gjett prisen! 10 000! For en border collie! Noen har glemt å sjekke med norsk sau og geite lag ang prisen som dem har satt. For når jeg så etter Luke (for mange mange år siden) lå prisen dem ville ha på bc valp 4500. Men her tror jeg det ikke er sånn at prisen viser kvaliteten på valpen. Det er ikke meningen med å henge ut noen, tar bare dette som et eksempel.
Så jeg takket pent nei og kikka videre på finn. Da kom vi over Scott sitt kull, fikk en god magefølelse av bildene og når man hadde snakket med hun som hadde valpene virka det lovende. Det er greit at oppdretter har litt samme oppfatning av hund som man selv har. Når vi titta på valpene så stakk Scott seg klart ut, eventyrlysten og uredd men samtidig oppmerksom. Så da ble det han gitt som ble med hjem. Og summen? Jo hele 4000.

Det jeg skal frem til er at det er ikke alltid det dyreste kullet som er kvalitet eller har det individet man får god magefølelse for. Men om jeg anbefaler måten vi gjorde det på til ferske hundeeiere, så nei. Finn en oppdretter som kan foreldre dyrene ut og inn, gjerne linjene også. Som kan bidra med riktig valg av valp, info og råd. Men jeg har prøvd så mange hunder nå, med stamtavle og alt at nå ble det pokkern heller, det individet jeg trenger kan finnes i et kull uten stamtavle og er "billig".
Det kan faktisk se ut som at Scott, bank i bordet, er en av de beste jeg har hatt. Men det vil tiden vise om jeg valgte riktig individ. For det er det det handler om, individene innenfor en rase og et kull ikke hvor mange penger man betaler, for det er ingen garanti for at det er riktig valp.