Positivt og negativt og alt der i mellom!

Når man kjøper seg en valp så er det noen ganger at man har sett for seg en del. Man har kanskje også satt seg en del mål fremover, konkurranser og prøver av ulike slag. Men hva gjør man, om ting ikke går etter planen? Lager ny plan? Når den ikke går da? For å være dønn ærlig er det her jeg er nå. Ville gjerne ha fått inn kl 1 i LP løpet av 1. året, kanskje startet på kl 2. Men den gang ei...

Blaze er virkelig en hund som jeg fikk fordi jeg trengte det. Jeg trenger vel å lære et og annet av han tror jeg.. Han har vært veldig påvirket av hormonforandringene i kroppen sin gjennom dette første leve året sitt. I spøkelses perioden hans måtte vi på med DAP halsbånd. Dette har jo igjen gått utover treningen og at han trenger litt tid på seg. Men han har likevel fått inn mye. Han har fått seg en ganske god oppdragelse. Ligger å sover inne, leker litt for seg selv, pøbler litt på Devlin, går på do ute og kan faktisk komme på innkalling og stikker ikke av når han går ute her sammen med oss. Kloklipp funker bra. Børsting og bading kunne vært bedre, men det går. Det er jo viktige ting å få på plass dette før de magiske to årene. Og jeg må jo si, hvor mange har en energibunt av en BC som kan sitte i felles sitt med 11 andre hunder i tre min(fører 10m unna)?! Jepp har trent MYE på sitt, er en så god ting å ha på plass.

Vi har jo sånn ca fått lært inn kl 1 øvelsene, snust litt på rute sending og andre ting. Ikke minst så har jeg fått tent han på sau i år!

Vi har vel følt oss litt slik en stund....

Men vi er ikke helt sikker på hvor gleden har tatt veien. Tror mye av grunnen er at matmor har prøvd seg (ubevisst) på å ta en snarvei i treningen. I teorien så er det det å trene så likt konkurranse øvelsene som gir minst arbeid med å ta bort hjelpe signaler osv. Det funka ikke for oss gitt. Men matmor tok en runde eller to med seg selv og resultatet ble bra. I dag har vi hatt det så moro sammen at vi har vel tatt igjen all glede. Lekte mye sammen, prøvde å gjøre alt som en lek. Det viser seg at han ikke går i taket selvom han blir gira opp. Han går til et punkt, og det er faktisk akkurat der han er så happy at han nesten blir litt forstyrra av leka men klarer å konsentrere seg. Fasinerende...

På grunn av hormoner og andre ting så har vi ikke fått til å gjøre så mye fornuftig sammen med andre jeg har trent sammen med. Han blir forstyrra bare det er en ny lukt i vinden, eller en due som vakler avgårde. Men nå føler jeg at vi har fått på plass så mye at vi kan sakte men sikkert ta dette. Vi har forøvrig gjort det siden i sommer. Plukket ut hvor vi har trent og med hvem så vi lykkes på trening. Det er utrolig viktig for oss at vi gjør.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er også en stund siden jeg gikk i byen med han, siste gangen var helt forferdelig for å være helt ærlig. Men i dag tok vi på sele og halsbånd. Sela gikk han med halve strekka, så tok vi å gikk den strekka tilbake i halsbånd. Vi sto og satt mye, bare titta på folk som gikk forbi. Hadde med en leke så jeg virkelig fikk løst han ut og belønnet blikk kontakt. Fikk stadig mere kontakt etter hvert som han landa. Er virkelig nysgjerrig denna gutten.

Alt i alt, etter i dag, så sitter jeg med en veldig god følelse igjen. En glede av å trene gutten min. Han er en herlig gutt, et flott vesen som er seg selv 100%.

Noen spør seg vel, hvorfor denne ærligheten fra meg. Jo det er en ganske enkel grunn. Først og fremst så har jeg enda ikke møtt på en kursdeltager som synes det er galt at en instruktør sliter med sin egen hund, men heller motiverende! Tenke seg til. En annen grunn er at jeg synes det er veldig liten åpenhet om at, ja det er hardt noen ganger å ha hund. Ja mange som har problemer med hunden sin, og spør etter råd. Men jeg vet ikke om så mange blogger som er helt ærlige på hvordan det er å ha hund. Om noen vet om noen så send en link! Og det er vel et faktum at livet går opp og ned for oss alle?

Så om noen mot formodning skulle ha noe imot at jeg er åpen og ærlig, si/skriv det til meg. Opplever innimellom at noen rynker litt på nesa av det. Refererer forøvrig til mitt innlegg: Kjære dere... som er skrevet 12 juli 2011.

Bilder fra forrige uke…