Flott utsikt over fjellet ikke sant?
Dere må forstå, det er slitsomt å være hund på tur!
Devlin er klar for å legge seg - Kveldsmaten min!
Møtte toget som skulle til Voss på vei hjem
fredag 13. november 2009
Trening i vinstrahallen
Dette kommer litt sent jeg vet...men her kommer det noen bilder fra en trening noen i GHK hadde på Vinstra. Mine hunder hadde kennelhoste, men sporty som jeg er ble jeg med gjengen!
Tusen takk for en morsom og trivelig dag!
Isabella og Skip blir filmet av Marie.
Marie blir filmet av Isabella...
Isabella skal ta bilde av svensken til Hege.
Godt Thobbe er like gal(om ikke mere) som oss!
Tusen takk for en morsom og trivelig dag!
Isabella og Skip blir filmet av Marie. Veldig kjekt å kunne titte på etterpå, se hvor mange
feil man gjør på trening
Marie blir filmet av Isabella...
Isabella skal ta bilde av svensken til Hege.Godt Thobbe er like gal(om ikke mere) som oss!
Om noen lurte så ser en sliten svenske sånn ut --->
Film og flere bilder fra treninga finner dere her
Ka e vitsen - Hund
Mange kjenner nok til Dagfinn Lyngbø sin Ka e vitsen - Hund om ikke ta en titt her!
Jeg har fått min egen lille "Kor e du henn?! Eg e aleeeeeeine!!!!" hund..Devlin aka tjukken/klumpen/surv. Når jeg tursler på badet og gjør det slemmeste av det slemme jeg kan finne på, nemlig å lukke døra uten å la Devlin være med, sitter han utenfor å surver. Tar det for lang tid som da man tar seg en halvtime i dusjen, kan han finne på å hyle. Kjempe festlig...!
Jeg har fått min egen lille "Kor e du henn?! Eg e aleeeeeeine!!!!" hund..Devlin aka tjukken/klumpen/surv. Når jeg tursler på badet og gjør det slemmeste av det slemme jeg kan finne på, nemlig å lukke døra uten å la Devlin være med, sitter han utenfor å surver. Tar det for lang tid som da man tar seg en halvtime i dusjen, kan han finne på å hyle. Kjempe festlig...!
mandag 9. november 2009
Noen mennesker tilhører bare fortiden...
På fredag pakket jeg og søstern bilen hennes med hennes to dalmatinere og min Paige for å dra på dansk vinnerutstilling i Herning! Ble en kjempe tur som jeg skal blogge mere om etterhvert.
Det jeg nå skal fortelle om viser at noen mennesker kan prege dyr så dyr husker dem for evig.
I går, søndag, tok jeg med Paige inn for å avmaskeres(få ormkur på utstillingen) og med det samme stakk vi bort til stafferingen. Der fikk jeg se Dorthe som tok med seg Paige fra england. Paige så ut til å synes det var stas å hilse på henne igjen. For når Dorthe satte seg i en stol skulle Paige være med og satt der og kosa leeeeenge. Paige hilste også på ei Dorthe kjente. Var stas for alle sammen dette!
Men så skulle de hente hun som hadde hatt Paige i Danmark. Så tydelig at Paige ikke følte det samme ovenfor henne! Paige satte seg ved damens føtter så hun kunne klø magen hennes. Men ellers viste Paige masse dempende signaler. Til slutt kom hun bort til meg og kravlet opp på lårene mine. Var nok litt guffent å treffe damen igjen. Hun damen kunne tenkt seg å beholde Paige selv for hun var så fin, til tross for lang rygg og feil vinkler. Jaha tenkte jeg...Så spurte hun meg hvor mye jeg hadde gitt for Paige. Det fikk hun ikke vite gitt, synes ikke hun har noe med det å gjøre selvom jeg ikke ga 1/100 del av det Paige er verdt for meg. Så spurte hun om hvordan Paige sto nå på utstilling, forklarte pent og pyntelig jeg at jeg går ikke så mye på utstilling med henne for hun trives ikke med det. Så jeg vil ikke at hun skal gå gjennom det. Da klarte dama å trøkke ut av seg at om hun hadde hatt Paige enda hadde hu gått på utstilling med henne til hun hadde fått det hun trengte. DET var alt JEG trengte å høre for å vite at hu ikke tenker på hundens velferd! Og med tanke på hvordan Paige var når jeg fikk henne, så hadde ikke Paige hatt det så gått på mange år.
Nå forstår jeg hvorfor Dorthe sa så ofte at hun er glad for at Paige kom til meg. Og det er jeg glad for også!
Tusen takk til Dorthe og Malin som lot meg få sjansen til å få Paige!
Det jeg nå skal fortelle om viser at noen mennesker kan prege dyr så dyr husker dem for evig.
I går, søndag, tok jeg med Paige inn for å avmaskeres(få ormkur på utstillingen) og med det samme stakk vi bort til stafferingen. Der fikk jeg se Dorthe som tok med seg Paige fra england. Paige så ut til å synes det var stas å hilse på henne igjen. For når Dorthe satte seg i en stol skulle Paige være med og satt der og kosa leeeeenge. Paige hilste også på ei Dorthe kjente. Var stas for alle sammen dette!
Men så skulle de hente hun som hadde hatt Paige i Danmark. Så tydelig at Paige ikke følte det samme ovenfor henne! Paige satte seg ved damens føtter så hun kunne klø magen hennes. Men ellers viste Paige masse dempende signaler. Til slutt kom hun bort til meg og kravlet opp på lårene mine. Var nok litt guffent å treffe damen igjen. Hun damen kunne tenkt seg å beholde Paige selv for hun var så fin, til tross for lang rygg og feil vinkler. Jaha tenkte jeg...Så spurte hun meg hvor mye jeg hadde gitt for Paige. Det fikk hun ikke vite gitt, synes ikke hun har noe med det å gjøre selvom jeg ikke ga 1/100 del av det Paige er verdt for meg. Så spurte hun om hvordan Paige sto nå på utstilling, forklarte pent og pyntelig jeg at jeg går ikke så mye på utstilling med henne for hun trives ikke med det. Så jeg vil ikke at hun skal gå gjennom det. Da klarte dama å trøkke ut av seg at om hun hadde hatt Paige enda hadde hu gått på utstilling med henne til hun hadde fått det hun trengte. DET var alt JEG trengte å høre for å vite at hu ikke tenker på hundens velferd! Og med tanke på hvordan Paige var når jeg fikk henne, så hadde ikke Paige hatt det så gått på mange år.
Nå forstår jeg hvorfor Dorthe sa så ofte at hun er glad for at Paige kom til meg. Og det er jeg glad for også!
Tusen takk til Dorthe og Malin som lot meg få sjansen til å få Paige!
søndag 25. oktober 2009
Er denne hunden farlig for samfunnet?
Luke og Devlin. Like før Devlin kaster seg over Luke her, dere ser det dere også? Ingen lek dette her mellom to hunder.
onsdag 14. oktober 2009
Godkjente oppgaver fra Fjellanger
Sitter her med en av mine 3 oppgaver fra fjellanger på modul 2 som nå er godkjent og jeg har fått tilbakemelding på.
Jeg som ikke har vært så veldig glad i skolen og gjøre lekser, har egentlig syntes det har vært helt forferdelig, sitter med tårer i øynene for at jeg klarer disse oppgavene så bra. Det er nok litt pussig for noen at man kan bli så glad for en oppgave som er godkjent. Men når man har slitt litt i sin ungdom på skolen og endelig har funnet sin vei så er det ikke rart man blir så glad. Selvom jeg også vet at det er enkel psykologi dette her, gir man en knall tilbakemelding vil eleven fortsette å gjøre sitt bedte så blir jeg kjempe glad!
Og om du som leser tror vi får enkle oppgaver, så tro en gang til. Ene oppgaven har omhandlet en video av masse språk som hunden gir oss + forklaringer. Når vi kommer hjem så skulle vi forklare kort hvert enkelt. her snakker vi 2 a4 sider fulle. En annen videoanalyse av en hund som blir trent, hvilket språk gir hunden, har båndrykkingen forsvunnet etterhvert? osv, min konklusjon ble at hunden hadde hatt det mye bedre om den hadde fått sluppet fra livet. Vi har 3 oppgaver hver modul så det er faktisk litt å jobbe med + at vi nå skal begynne med to slutt oppgaver som er grunnlag for opptak til siste modulen som er instruktør basert.
Til slutt vil jeg sende en takk til Randi Helene Tillung for at hun er så engasjert under forelesningene og gir en flott tilbakemelding på oppgavene!
Jeg som ikke har vært så veldig glad i skolen og gjøre lekser, har egentlig syntes det har vært helt forferdelig, sitter med tårer i øynene for at jeg klarer disse oppgavene så bra. Det er nok litt pussig for noen at man kan bli så glad for en oppgave som er godkjent. Men når man har slitt litt i sin ungdom på skolen og endelig har funnet sin vei så er det ikke rart man blir så glad. Selvom jeg også vet at det er enkel psykologi dette her, gir man en knall tilbakemelding vil eleven fortsette å gjøre sitt bedte så blir jeg kjempe glad!
Og om du som leser tror vi får enkle oppgaver, så tro en gang til. Ene oppgaven har omhandlet en video av masse språk som hunden gir oss + forklaringer. Når vi kommer hjem så skulle vi forklare kort hvert enkelt. her snakker vi 2 a4 sider fulle. En annen videoanalyse av en hund som blir trent, hvilket språk gir hunden, har båndrykkingen forsvunnet etterhvert? osv, min konklusjon ble at hunden hadde hatt det mye bedre om den hadde fått sluppet fra livet. Vi har 3 oppgaver hver modul så det er faktisk litt å jobbe med + at vi nå skal begynne med to slutt oppgaver som er grunnlag for opptak til siste modulen som er instruktør basert.
Til slutt vil jeg sende en takk til Randi Helene Tillung for at hun er så engasjert under forelesningene og gir en flott tilbakemelding på oppgavene!
tirsdag 13. oktober 2009
LITAGO - Semesterets smak høsten '09
LITAGO - Semesterets smak høsten '09: "Nå kan du bestemme neste Semesterets Smak! Litago S-melk med sjokolade, peanøtt og karamell vant sist, og nå er det igjen tid for en ny runde. Hva utfallet blir denne gangen er helt og holdent opp til deg. Se min smak her:http://www.litago.no/kampanjer/semesteretssmak_v2/?id=10872
"
"
Abonner på:
Innlegg (Atom)