Nok en ting har løsnet!

Hver gang jeg nærmer meg å bli frustrert på denne unghunden min, Scott. Så av en eller annen grunn tar jeg frem noe vi har drevet med og ikke helt fått til. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør akkurat det, for i utgangspunktet så blir det bare mer frustrasjon om det mislykkes. Men hver gang, så lykkes vi med noe sammen.

I går hadde vi en tur ut og trente litt. Ble fri ved fot, flatdekk mens jeg gikk litt lenger unna og frem og tilbake, sitt og bli med leke som forstyrrelse. Vi dro frem apporten også. Vi har frem til nå fokusert på ut og hente, komme mot meg med apporten (hver for seg selvfølgelig, men også noen få ganger sammen). Det å sitte og holde apporten har vært et stort problem for oss. Men vi prøvde igjen med at han satt i utgangsstilling og det ble hipp hurra med super duper lek når han holdt den i munnen, noen få ganger gjorde vi dette. Men jeg la ikke merke til så mye fremgang, igjen...
På flatdekk så er han blitt flinkere, klarer å ligge flat over lengre tid og når jeg beveger meg litt til. Sitt med leka som forstyrrelse var vanskelig, men han lykkes nesten hver gang.

Noen timer senere så begynte Scott å mase litt på å bli aktivisert, før han kom så langt at vi ble frustrerte på han fant jeg apporten. Vi satt egentlig å så på film, så apport ville være en kjekk greie å drive med da. Han har ikke sitti og holdt apporten annet enn den gangen ute noen timer før, og det var ikke akkurat lenge han holdt den. Men plutselig, noe har skjedd, en og anna belønning har kommet på rett sted, så han satt og holdt den! Stram og fin gutt som gjorde sitt aller beste for å holde apporten! En super holdning og følelse fra han. Utrolig morro at han kunne sitte med den nå.