Det er mye jeg skulle blogget om, men i dag blir det om opprykket til Nanny og meg. Siden vi fikk henne har jeg alltid tenkt at jeg ønsker å ha opprykket på henne til kl 2. Hun har jo hatt dette fra før, men det er noe med å ha det selv. Så i over to år har vi da trent og konkurrert, vært uheldige med øvelser som egentlig var spikret. Vi måtte vel igjennom det sammen for å få en forståelse av hverandre, stole på at den andre vet hva hun skal gjøre.
Vi har mange ganger vært en øvelse unna, 0,5 poeng unna osv så det vet vi alt om. Noen ganger har Nanny fått noen fri uker og måneder, noe som ser ut til at har hjulpet. Hun ble vel treningslei hun også, drive med det samme pirket og de samme øvelsene hele tiden.
Vi har slitt med at hun blir fort litt usikker og da er det ingenting som fungerer. Men det var noe vi måtte igjennom det også.
Men sist helg slo vi altså til, målet mitt var en første premie uansett poengsum. Vesla ville noe annet, hun fikk gjort det hun måtte ute, trivdes godt inne i hallen på Kløfta. Dommeren var trivelig for henne. Ingen hunder som skremte henne. Fikk litt vaffel og snop mens hun venta i buret sitt, slappet også godt av i buret. Dermed lå visst alt til rette for at vi skulle klare en første premie. Mange sa det så veldig fint ut, mange gode poengsummer, og så glad som Nanny var når vi gikk! Men jeg turte jo ikke håpe, man gjør jo ikke det etter at man har vært såååå nære så mange ganger. Den 18/8 var vi jo bare en fellesdekk unna å få første premie...så mange tanker og så mange flinke hunder det var i kl 1 denne dagen. Når vi da stod der i premieutdelingen og dem begynte på første premiene så var det helt greit om vi "bare" fikk det. Men neida, det gikk videre til pallen..en tredje plassering ville vært supert, var jo tross alt mange flinke hunder..men ikke mange fikk 10 på fellesdekk da..Plutselig så ropte dem opp andre plassen, og det var ikke en staffordshire bull terrier. OI! OI! OI! Så første plassen, staffordshire bull terrier! Jeg har vel aldri før blitt så glad og så skjelven på en premie utdelting før.
Jeg er veldig stolt av vesla mi. Er jo ekstra morro å komme med en "skummel" rase og slå til med en første premie(183 poeng) og første plass. Som ung jente så er det litt gøy å slå godt voksne karer, også med ei staffe jente.
På lørdag skal vi stille i vår siste kl 1 konkurranse, da bærer det til toten på utestevne. Men det blir bare for kosen og at vi alt har meldt på. Hadde det vært lenger unna enn en times kjøring så hadde vi nok droppa det.
Så da er det bare å børste støv av kl 2 øvelsene da!