fredag 17. september 2010

Super Lukern

Mange har lurt på hvor Luke er, hva som har skjedd osv. Det blir litt mye noen ganer å drive å fortelle igjen og igjen så da får man blogge om det...
De som har møtt Luke har sett en hund som er super glad og alltid klar for en ny kommando fra meg. Verdens snilleste tass har han vært mot mennesker, aldri gjort dem noe. Men andre hunder derimot har han ikke vært glad i. Det begynte vel når han var rundt et år eller noe. Husker ikke om det har vært en spesiell hendelse som har gjort han utaggerende. Men kan være at han ble kjønnsmoden også.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å trene han slik han trengte. Unngå utfall, men noen ganger gikk det jo galt som det som regel gjør. Vi er bare mennesker...
Hadde han hos atferdsterapaut en gang, men de tipsene der fungerte dårlig. Kjemisk kastrering og til slutt hel kastrering. Div kurs var vi på sammen. x-antall privat timer hos Østlies hadde vi også...
Han fungerte som regel veldig godt når jeg fikk han inn i lydighetsmodus. Var nok derfor vi fikk til LP sånn noen lunne...
Husker siste stunden jeg hadde han. 4 år gammel, minst 3 år med erfaringer. Begynte å knurre mer og mer på naboen, for så å slutte når han hadde sett naboen litt men når naboen kom tilbake etter å ha vært borte i max 1 min så var det samme knurringa. Da turte jeg ikke mere. Gikk to LP med han siste helgen. Lørdagen gikk greit, var to i kl 3 og det styrt regna. Luke gjorde som vanlig ingenting av det, men jeg husker hvordan jeg følte det på oppvarmingen med noen hunder i nærheten. Søndagen gikk til helvete, på godt norsk. Han var for høy, ingen konsentrasjon i det hele tatt og han som pleide å gå sååå bra på dag to på to dagers LP! Han holdt på å løpe ut av ringen og på en hund jeg så han hadde merka seg, men heldigvis hadde LIGG kommandoen fortsatt virkning.

Når jeg så etter BC valp så havna jeg tilfeldigvis på en oppdretter som har erfaring og kjennskap til linjene Luke kom fra. Og det er ikke bare Luke som var slik. To i Tyskland er og sånn, det var som å slå på en bryter der også. De fleste var visst slik desverre. Foreldre dyrene fungerte fint på hver sin kant, men sammen ble det visst ikke bra. Faren til Blaze har samme mor som Luke hadde. Synes det er litt morro. Var som å se Luke når jeg så faren til Blaze, bare ikke med alt det negative.

Kommer nok litt og litt her om Luke, han var jo ikke bare fæl å ha med å gjøre. Han var kjempe søt, kosete og egentlig snill.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar