Super Lukern

Mange har lurt på hvor Luke er, hva som har skjedd osv. Det blir litt mye noen ganer å drive å fortelle igjen og igjen så da får man blogge om det...
De som har møtt Luke har sett en hund som er super glad og alltid klar for en ny kommando fra meg. Verdens snilleste tass har han vært mot mennesker, aldri gjort dem noe. Men andre hunder derimot har han ikke vært glad i. Det begynte vel når han var rundt et år eller noe. Husker ikke om det har vært en spesiell hendelse som har gjort han utaggerende. Men kan være at han ble kjønnsmoden også.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å trene han slik han trengte. Unngå utfall, men noen ganger gikk det jo galt som det som regel gjør. Vi er bare mennesker...
Hadde han hos atferdsterapaut en gang, men de tipsene der fungerte dårlig. Kjemisk kastrering og til slutt hel kastrering. Div kurs var vi på sammen. x-antall privat timer hos Østlies hadde vi også...
Han fungerte som regel veldig godt når jeg fikk han inn i lydighetsmodus. Var nok derfor vi fikk til LP sånn noen lunne...
Husker siste stunden jeg hadde han. 4 år gammel, minst 3 år med erfaringer. Begynte å knurre mer og mer på naboen, for så å slutte når han hadde sett naboen litt men når naboen kom tilbake etter å ha vært borte i max 1 min så var det samme knurringa. Da turte jeg ikke mere. Gikk to LP med han siste helgen. Lørdagen gikk greit, var to i kl 3 og det styrt regna. Luke gjorde som vanlig ingenting av det, men jeg husker hvordan jeg følte det på oppvarmingen med noen hunder i nærheten. Søndagen gikk til helvete, på godt norsk. Han var for høy, ingen konsentrasjon i det hele tatt og han som pleide å gå sååå bra på dag to på to dagers LP! Han holdt på å løpe ut av ringen og på en hund jeg så han hadde merka seg, men heldigvis hadde LIGG kommandoen fortsatt virkning.

Når jeg så etter BC valp så havna jeg tilfeldigvis på en oppdretter som har erfaring og kjennskap til linjene Luke kom fra. Og det er ikke bare Luke som var slik. To i Tyskland er og sånn, det var som å slå på en bryter der også. De fleste var visst slik desverre. Foreldre dyrene fungerte fint på hver sin kant, men sammen ble det visst ikke bra. Faren til Blaze har samme mor som Luke hadde. Synes det er litt morro. Var som å se Luke når jeg så faren til Blaze, bare ikke med alt det negative.

Kommer nok litt og litt her om Luke, han var jo ikke bare fæl å ha med å gjøre. Han var kjempe søt, kosete og egentlig snill.

Bronsemerke prøve, klubbmesterskap i GHK

 Da har årets klubbmesterskap i klubben gått av stabelen. Jeg stilte med Devlin i bronsemerke prøven. Han har tydeligvis fått med seg litt av det vi har trent på siden sist vi prøvde for morro skyld. Jeg var nok også litt roligere...Men vi gikk til 154,5 poeng! og man trenger 90 for å få merket så da sier det seg selv at vi gjorde det!

Enkel dekk, 2 (lange) min.

My Best Friend

Tireless Protector

My Faithful One

Constant Companion

Always Ready To Come

Faithful Listener

Second To None

Playful Buddy

Looking For Fun

Unbeatable Snuggler

Warm Like The Sun

Unconditional Lover

Licks By The Ton

Inexhaustible Pleaser

Love On The Run

Sweet Slumber Dear Luke

Your Work Is Now Done.

In Loving Memory

I Haven’t Left At All

I Haven’t Left At All

 

I saw you gently weeping as you looked through photographs

You paused for just a moment at one that made you laugh.

But as you turned more pages the tears began to flow

You whispered that you missed me but I want you to know;

I softly licked those stinging tears that down your cheeks did fall

I want to help you understand I haven’t left at all.

 

On those days that you are overcome with sorrow, pain and grief

I rest my head upon your leg to offer some relief.

When you take our walking path I’ve seen you turn around

Because I know you surely heard my paws upon the ground.

At night while you are sleeping I snuggle at your side

You stroke my fur as you touch that place where I used to lie.

You said it’s just your heart playing tricks upon your mind

But rest assured I’m really there, my spirit’s left behind.

I know your heart is hurting; it’s like an open sore

You think my life has ended and you won’t see me anymore.

But for those of us bound tight by love, death is not the curtain call;

It’s really the eternal beginning that waits for us all

So, dear Master as you live your life I patiently await

For us to be together when you pass through Heaven’s gate.

In Loving memory of Luke

Guttebassen min...Luke

31. august var dagen da jeg sa på gjensyn, hilse vovva, til Luke.
Han ble 4 1/2 år gammel. Vi kom oss til kl 3 lydighet, kl 2 (direkte opprykk 199p av 200p på første rally lydighet konk) i rally lydighet. Dette var våre største prestasjoner konkeranse messig. Ellers lærte vi mye sammen.
Jeg lærte meg f.eks å tilpasse belønninger, forsterkninger. Hvor mye noen fingrer betyr i trening og konkurranse. Og ikke minst å kontrolere meg selv.Jeg lærte nok også mye mye mer av han. Hva han lærte er ikke godt å si egentlig. Men vi fikk oss en del gode minner som jeg kan se tilbake på.