Man skal bry seg om dyrs velvære, gripe inn når et dyr blir mishandlet og ikke har det bra. Vi er ikke flinke nok til å rapportere eller si ifra om sånne ting. Mange dyr i Norge lider, mange dyr lider til kroppene gir opp. Det er forferdelig vondt å tenke på hvor forferdelig mennesket kan være mot dyr.
Derfor reagerer jeg voldsomt når jeg får slengt etter meg, dyremishandler og dyremishandling.
I dag gikk jeg med Scott i Lillehammer sin gågate, voldsomt mye folk var det fordi noen har funnet ut at vi må feire at det er 20 år siden OL i Lillehammer. Det var også en propp med folk der, og jeg tenkte: For en fantastisk treningsmulighet! Ladet med fire oppkuttede grillpølser og to kjøttkaker ruslet vi inn. Scott syntes det var kjempe stas med så mye mennesker på et sted! Også fikk han masse godbiter for å bare stå der!
Så hører jeg baki der et sted: Dyremishandling. Og av mangelen av hunder i nærheten så var den til meg. Som regel overser jeg mange bemerkninger, men denne gangen ble det ikke slik. Er det noe jeg ikke er så er det dyremishandler! Vi kom inn i en heftig diskusjon, og den godt voksne damen ville virkelig ikke skjønne hva jeg drev med så vi gikk. Jeg hadde fått sagt mitt og hun sitt...
Videre inne i folkemengden var Scott fortsatt happy og koste seg med godbiter og ikke minst koste seg med menneskene der. Nesen fungerte, halen var fin, kropps holdningen hans var fin og energien var bra. Igjen får jeg høre ordene dyremishandlig og dyremishandler ettersom damene går forbi. Dette var voksne damer, ingen karer sa noe faktisk, bare disse damene...jeg støtter Scott så godt jeg kan, og han taklet det hele utrolig bra. Pølser ble spist og mennesker snust på. De som driver med hund vet at en hund som ikke er i riktig/god tilstand verken spiser eller snuser.
(lurer på om de damene sa til mødrene med de gråtende barna som stod i folkemengden, barnemishandler..?)
Det er vondt å få slike bemerkninger slengt etter seg når man har så mange timer med hundene sine. Man gjør alt man kan og enda litt til for at de. Og alle de kronene man bruker på riktig utstyr, kursing, foredrag, alle de milene man kjører for å trene på forskjellige steder og for å komme på kurs/foredrag osv osv.
Til sommern har jeg drevet i 15 år med egen hund, jeg begynte når jeg var 13. Jeg har vært borti så mange forskjellige mennesker, lært så utrolig mye forskjellig, lært hvor mange måter det er å gjøre ting på. Brukt utrolig mye tid, energi, penger på å bli flink på hunder. Og jeg er enda ikke utlært! Det er fortsatt igjen mye å lære.
Og alle de tårene som allerede er felt fordi jeg blir lei meg ovenfor Scott. Alt det han har måttet lære seg å takle som har virket umulig og håpløst, men som plutselig har løsnet. Det er vondt å se at han har det vanskelig. Mange tårer er felt, men flere blir det helt sikkert...fordi jeg er så engasjert i hunden min og jeg ønsker han alt godt. Jeg har sett han når han har vært livredd, når han har vært frustrert, når han har vært syk, og jeg har ALDRI vært slem mot han, jeg har alltid vært der for han, holdt rundt han når han har trengt det, tørket sikkel av han når han var livredd bil i et halvt år, gitt han så mye godbiter han bare har villet hatt på treninger, har latet som at ting som er skummelt er bare kult, jeg er alltid på søken etter nye måter å gjøre ting på og legger til rette så godt jeg får til treningene hans så HAN får en mestringsfølelse. Når han har vært syk har han fått ligget i senga, da sover ikke jeg så godt..men han sover godt.
De første månedene når han var hos oss så sov vi nesten ikke noen av oss. Han klødde og stressa i buret sitt som stod rett ved sengen min. Jeg la til rette alt for han, et større bur, et annet pledd med spesial ull som skulle være antibaktriell og svalt på varme dager. Luftinger midt på natta i flere minusgrader. Han hadde en lang periode der han ikke ville ha mat, jeg bestilte store sekker av kjøtt fra dyrebutikken og blandet sakte men sikkert mer og mer tørrfor i maten hans. Om sommeren har han et stor kar i hagen der han kan supe litt vann og der han får store klumper med is for å leke seg med. Har ikke lenger tall på alle de beina han har kost seg med. Jeg har til og med sendt mail til dogman om hvordan dem lager råhudsbeina sine pga et rykte om at de var giftige. Når han var valp kjøpe jeg små poser med godbiter til 40 kr stk, fordi det bare var de han ville ha. Han har alltid klødd mer enn vanlig, da har han fått et for som var bedre for allergiske hunder..i tilfelle det var det han var.
Dette er bare en brøkdel av hva jeg har gjort i årenes løp, og hva jeg har gjort for Scott..jeg skal ikke begynne med hva jeg har gjort for de andre hundene og ikke minst for Nanny de få årene vi har hatt henne. Nevner bare at hun får mat som vi bare får kjøpt på Løten, som er over en time unna..
Jeg føler ikke jeg fortjente å får fire - fem slengbemerkninger om dyremishandling slengt etter meg i dag...man skal bry seg, men ser man noe som ser ut som dyremishandling kan man droppe slengbemerkninger og heller prate med mennesket på en ordentlig måte eller ringe politi/dyrevern/mattillsyn. Neste gang skal jeg ringe politi eller mattillsyn så damen kan stå der å få hørt at det ikke er dyremishandling jeg driver med, så utfordre meg gjerne.
Fortjente jeg å få slengt dyremishandling og dyremishandler etter meg?
