Så det er slik det er med normal hund!

Da har Scott vært på sin første vindus shopping tur i gågata på Gjøvik. Var selvfølgelig veldig skummelt når vi hadde parkert og ut av bilen. Var jo noen biler som bråkte der!
Vi tok oss god tid, prøvde å komme over det skumle. Han er flink til å takle ting så tok ikke lange stunda før vi kunne gå videre opp trappene. Tok oss en pause på toppen, sjekke litt, snuse litt og så var det ok. Han fikk gjøre det han ville i båndet og svinsa hit og dit. Var veldig flink til å følge snuten sin så han ble kjent med alle luktene.
De få menneskene vi møtte var VELDIG spennende.
Husker hvordan det var å gå med Blaze der, og hvor redd han var den stein hesten nederst i gata. Scott snusa seg bort, den måtte han bare snuse på! Snusa rundt, og var ferdig.
Fortsatt litt guffent med bilene, men når han fikk sett litt på dem, satt han bare stille og gløtta opp på meg for å få en godbit.

En veldig trivelig runde med vindus shopping med lille mini! Og en liten aha på at er det slik det skal være når man har en hund som er riktig i hodet! Da blir du spennende å se hvor i verden vi kommer!

Dyrlegen!

Da har lille Scott hatt sin tur til dyrlegen for å få vaksinen sin. Han er bilsyk enda så ble ingen frokost på han. Så når vi kom frem var de. Bare en bitte liten klump og masse sikkel å se! Supert!
Han var litt skeptisk inn, men hadde blitt mer bekymret om han bare raste inn egentlig. Han kom over "skrekken" for nytt sted med masse lukter veldig bra. Var faktisk helt greit å sitte på bordet mens veterinæren titta på han.

Så da kan vi krysse av enda en ting vi har fått gjort!

Lille Scottegutten

Da har det gått snart ei uke med lille gutt i hus. Nanny er fortsatt ikke begeistret for han og Devlin ja han er Devlin.

Men (bank i bordet) så ser det ut til å være en krabat med hodet på plass. Ser mye ulikheter med Scott i forholdt til Blaze. Allerede så har han en forståelse for sitt, legge seg og bakover dekk fra stå. Uten kommando og bare håndtegn/kroppspråk fra oss, men alikevel.

Han vet også hva nesa er til, snuser seg fram til hvor det er mat. Og allerede har en god konsentrasjon og effektivitet på å snuse opp mat ute.

En virkelig spennende valp. Han forøvrig ved et uhell bitt ene fingern min, igjennom negelen..godt..var min skyld da, holdt i en tyggepinne han drev med.

Nå er det å drikke opp teen min, så skal vi trene rygging!

Third time's the charm!

Som mange har fått med seg var Nannysen min uheldig på ei trening og vridde noe så hun fikk vondt. Men røntgen viste ingen forverring av HD eller forkalkningene. Nå er hun helt fin igjen, bortsett fra at hun er VELDIG usikker, nesten redd i haller. Og da spesielt sammen med meg og leke, da det var dette som var med når hun fikk vondt. Etter å ha prøvd å se etter en løsning, så ser det ut til at det skal veldig mye arbeid til å få henne trygg igjen i hall. Mange vil si det er jo bare et lite problem osv. Ja det er det, men hvordan ville dere følt dere om hunden deres var redd dere på trening? Og dere ikke visse hva godt man kunne gjort for den lille? Tenk litt på den før dere gjør opp en mening. For noen vil nok si jeg gir opp en super hund. Men jeg ser ikke et sneven av håp i henne om å få til haller igjen, så da er hun pr. dags dato en familie hund. En ung pensjonist som skal bare nyte livet og de tingene det har å by på. Noen ganger må man bare gjøre det som er best for seg og hunden, akkurat nå er det det beste for henne.

Men over til det som har skjedd de siste dagene. Når man er vant med å fly rundt på treninger med hund og plutselig har en pensjonist i hus, da vurderer man å begynne å strikke selvom man ikke kan det. Har surra litt rundt i tankene om en Malle tispe, men kom frem til at det var kunne bli litt heftig. Surra rundt på finn.no en kveld, to kvelder, tre kvelder. Titta på border colliene da, selvom jeg ikke skal ha det igjen! Plutselig kommer suget i magen, sommerfugler og alt mulig rart. Det var en virkelig god magefølelse! Der står det en liten border luring med ørene til alle kanter, men blikket hans..å det blikket! Leser, lurer, vurderer, diskuterer med sambo. Sambo ringer, dama virker ok og tenker hund litt slik som oss. Så dagen etter kaster vi oss i bilen kl halv seks om morran, road trip til Ålesund! Ingen vet noe, hvorfor ikke? Tja, noen ganger ønsker man bare å holde ting litt for seg selv til ting er sikkert.

Vi kom til slutt til Ålesund, krabba oss over til en av øyene og fikk titte på valpene. Tre var igjen, om jeg ikke fikk DEN kontakten med noen så sku vi bare snu. Men den lille luringen ble med oss hjem. Spydde to ganger, og sov på fanget på turen hjem. Litt usikker og verden var skummel en stund.
 Lille luringen blir tre mnd 26. des, og skal lyde (etterhvert vel og merke) navet Scott.

I går prøvde jeg meg på sitt, han fikk til slutt uten så mye om og men en forståelse for det. I dag har det vært bakover dekk, sitt og stå fra dekk. Han har mye krutt i et kvarter så må han ha en liten blund. Devlin har satt han på pent på plass alt, og Nanny syns vi skal levere han tilbake, men det har bedra seg litt i dag.

Så da får vi tro det er som dem sier; Third time's the charm!