God periode, endelig?!

Ja nå lurer jeg på om Blaze har kommet i en god periode, eller om vi hadde bare en god dag.
Jeg har begynt med sele når vi går til og fra trening og sånt. Det har ført til at Blaze går faktisk pent i bånd lettere ellers! I dag trente vi på det å sitte rolig og se på hunder som trente. Dette gikk kjempe fint med klikk og snop hver gang han titta, endte med at han titta på meg rett som det var. Det var jo tross alt det jeg skulle frem til. Så tok vi noen innkalling fra sitt, ene gangen løp han bak og rundt (!?) han skal direkte inn, andre gangen så kom han med en gang jeg snudde meg. Men vi hadde noen som var supre, men eneste jeg må gjøre er å ha en vegg eller noe bak meg så han ikke løper langt bak. Så litt stå under marsj og rute trening. Nå begynner han å skjønne stå, fikk til noen flotte stå uten annen påvirkning enn kommando ordet! Ruta...ja der har jeg en liten påvirkning, en mini musematte. Han vet at han skal klaske poten på den, men i dag var ikke det så farlig syntes Blaze. Løp ut og fikk klikk ide han sto midt på, da stoppa han og snudde seg. JIPPI! Vi tok en runde rundt hele ruta, også på skrå ble han sendt ut i ruta! Vi har ikke kommet på store avstanden, men det er ikke det viktigste i denne fasen.
Jeg har et håp, et sted inni meg, om at vi kan starte i kl 1 i januar. Men vi får se hvor langt vi kommer innen påmeldingsfristen. Stresser ikke med å få han ferdig til da, han blir klar når han er klar. Men er så morro når man ser at det man trener på faktisk kommer inn i hodet på en hormonell tass.

Lykke: en hund som blir glad!

Lykken min i dag: få trene Devlin igjen i lydighet og se han strutte av glede! Det er gøy å se det! Blaze har funnet ut at jeg blir enda mer glad når han tar å dekker fort. Når kom han frem til det egentlig?! Driver å funderer på egenhånd han.

En gledens dag!

Da ble det offesielt for noen dager siden, Norsk rally lydighetforbund vil bli meldem av NKK fra 1.1.2012! Det blir virkelig spennende å se hvordan reglene blir, og ikke minst dette med instruktører og stevner!

Rally sporten går en spennende tid i møte!

Lenge leve unghundtiden!

Nå har Balzegutten kommet i super spøkelsesperioden sin. Jeg hyler ikke av gårde til dyrlegen så fort hunden min skvetter to ganger, men denne gangen måtte jeg krype til korset. Blaze var redd og skvetten for div plutselige lyder og bevegelser. Han som ikke har gjort stor ut av det før, gjorde det nå. Så pr dags dato så går han rundt med DAP halsbåndet sitt. Det har vært på ca en uke og alt dagen etter så vi tydelig forandring. Tryggere og ikke fult så skvetten av seg. Han har som sagt en veldig god avreaksjon så det hadde ikke vært noe i veien med å gå uten DAP, men for å hjelpe han litt så valgte jeg å gjøre det. Blir spennende å se hvordan det går etter det har gått ut, varer ca 4 uker.

Ellers så er han spesiell å trene om dagen. Mandag kan det gå strålende, tirsdag gir han meg fingern og torsdag er vi på nett. Og sånn går det videre neste uka, aldri den samme hunden jeg trener to ganger på rad. Frustrasjonen min er noen ganger til å ta og føle på, men prøver å tenke at han er bare en unghund. Vi får det stadig til bedre og bedre. Masse lek og morro er oppskriften!

 

   

Til heder og ære!

Jeg skriver mye om Blaze, men vi har jo en hund til her i familien vår, Devlin. Han gjør en hel masse for meg og det å ha en staffe gutt som egentlig hjelper veldig til med oppdragelsen av pøbelen Blaze er fantastisk.

Det Devlin egentlig gjør da og har gjort siden vi henta Blaze, er å leke med han. Det er ikke heftig ukontrollert lek, neida den er rolig og fin. Vi kan sitte å se på hvor de tar på hverandre, det er som om det hele går i sakte film. Veldig lite lyd. Devlin kan plutselig finne på å erte Blaze litt, men mest er det Devlin som blir med når Blaze har gjort en skikkelig insats for å få han med. Ofte ligger bare Devlin og holder en leke mens Blaze drar han med seg. Det er et fantastisk samspill mellom de to gutta, og Blaze er fult klar over at Devlin bestemmer. Det har aldri vært noen slossing på dem to, bare lek. Men virker som om Devlin har vist sin tyngde gjennom leken. Også har han en så rolig og trygg måte å være på som nok hjelper Blaze. Skvetter Blaze av en ting, da traver Devlin bort til der Blaze ble skremt for å sjekke. Som regel er det jo ingenting og det viser Devlin da veldig tydelig, med samme trygge travet sitt.

Blaze prøver noen ganger å løpe rundt Devlin og gjete han, dulter borti noen ganger også. Men Devlin, han er like rolig og tålmodig.

Nøkkelordene om Devlin er nettopp trygg og tålmodig. Det er veldig skjeldent han sier ifra voldsomt til Blaze, han trenger egentlig bare å stramme seg opp fra nese til hale og det signalet tar Blaze.

Så tusen takk til Devlin for at han hjelper oss med oppdragelsen av pøbelen! For å oppdra et barn trenger man en hel landsby er det noe som heter, og her er hele familien med på å oppdra.