I dag tidlig dro jeg og Ingvar for å hilse på noen oppdrettere av ACD like utenfor Drammen. Jeg hadde jo gledet meg i flere dager alt. Tenk...hilse på noen norske ACD. Når man kanskje er heldig å få se en på en NKK utstilling, og nå få hilse på to! Trodde egentlig magen min skulle sprenges, så spent var jeg. Er jo veldig mye kanskje, hvis osv.
Vi ble tatt imot av en veldig blid og hyggelig dame. Hun fikk skysset ut de tre hundene som var hjemme (to acd og en sheltie) så de fikk tisset litt. Så kom de inn! De vi hadde hilst på i Sverige hadde ikke akkurat vært interessert i å sjekke oss ut og bli klappet på. Men disse her var tydeligvis vant med mennesker og det var egentlig bare hversågod å klapp! Hodet, ribbena, halen og ikke minst MAGEN! Etter å ha levd en stund med Paige som ga en slikk hvert skuddår sånn ca og Devlin som er sånn antislikk i perioder så var dette artig. Her var det ingen som sparte på slikkene sine! Til og med sheltie frøkna var med. Her er det tydelig at gemytt og tilgjengelighet settes høyt.
Det ble jo snakket om løst og fast, positivte og negative ting om ACD og hundetrening.
Både jeg og Ingvar er opptatte av hvordan vi går overens med folk, og hvor lett praten går. Her gikk den løst og vi følte oss godt mottatt. Håper vi la igjen et godt inntrykk, fikk nå hvertfall den følelsen :)
Dem fikk hilse på Devlin da, han er jo alltid med. Han fikk nok sjarmert dem litt med grynt, snøft og poteboksingen sin. Han og mannen i huset lekte godt. Devlin hadde jo sovet i flere timer og var helt klar for litt bøll!
Nå er det bare å sitte og vente til man får noen indikasjon på om tispa er med valper. Er to uker siden hun ble parret så vi krysser det vi krysse kan her!
