Flott utsikt over fjellet ikke sant?
Dere må forstå, det er slitsomt å være hund på tur!
Devlin er klar for å legge seg - Kveldsmaten min!
Møtte toget som skulle til Voss på vei hjem
fredag 13. november 2009
Trening i vinstrahallen
Dette kommer litt sent jeg vet...men her kommer det noen bilder fra en trening noen i GHK hadde på Vinstra. Mine hunder hadde kennelhoste, men sporty som jeg er ble jeg med gjengen!
Tusen takk for en morsom og trivelig dag!
Isabella og Skip blir filmet av Marie.
Marie blir filmet av Isabella...
Isabella skal ta bilde av svensken til Hege.
Godt Thobbe er like gal(om ikke mere) som oss!
Tusen takk for en morsom og trivelig dag!
Isabella og Skip blir filmet av Marie. Veldig kjekt å kunne titte på etterpå, se hvor mange
feil man gjør på trening
Marie blir filmet av Isabella...
Isabella skal ta bilde av svensken til Hege.Godt Thobbe er like gal(om ikke mere) som oss!
Om noen lurte så ser en sliten svenske sånn ut --->
Film og flere bilder fra treninga finner dere her
Ka e vitsen - Hund
Mange kjenner nok til Dagfinn Lyngbø sin Ka e vitsen - Hund om ikke ta en titt her!
Jeg har fått min egen lille "Kor e du henn?! Eg e aleeeeeeine!!!!" hund..Devlin aka tjukken/klumpen/surv. Når jeg tursler på badet og gjør det slemmeste av det slemme jeg kan finne på, nemlig å lukke døra uten å la Devlin være med, sitter han utenfor å surver. Tar det for lang tid som da man tar seg en halvtime i dusjen, kan han finne på å hyle. Kjempe festlig...!
Jeg har fått min egen lille "Kor e du henn?! Eg e aleeeeeeine!!!!" hund..Devlin aka tjukken/klumpen/surv. Når jeg tursler på badet og gjør det slemmeste av det slemme jeg kan finne på, nemlig å lukke døra uten å la Devlin være med, sitter han utenfor å surver. Tar det for lang tid som da man tar seg en halvtime i dusjen, kan han finne på å hyle. Kjempe festlig...!
mandag 9. november 2009
Noen mennesker tilhører bare fortiden...
På fredag pakket jeg og søstern bilen hennes med hennes to dalmatinere og min Paige for å dra på dansk vinnerutstilling i Herning! Ble en kjempe tur som jeg skal blogge mere om etterhvert.
Det jeg nå skal fortelle om viser at noen mennesker kan prege dyr så dyr husker dem for evig.
I går, søndag, tok jeg med Paige inn for å avmaskeres(få ormkur på utstillingen) og med det samme stakk vi bort til stafferingen. Der fikk jeg se Dorthe som tok med seg Paige fra england. Paige så ut til å synes det var stas å hilse på henne igjen. For når Dorthe satte seg i en stol skulle Paige være med og satt der og kosa leeeeenge. Paige hilste også på ei Dorthe kjente. Var stas for alle sammen dette!
Men så skulle de hente hun som hadde hatt Paige i Danmark. Så tydelig at Paige ikke følte det samme ovenfor henne! Paige satte seg ved damens føtter så hun kunne klø magen hennes. Men ellers viste Paige masse dempende signaler. Til slutt kom hun bort til meg og kravlet opp på lårene mine. Var nok litt guffent å treffe damen igjen. Hun damen kunne tenkt seg å beholde Paige selv for hun var så fin, til tross for lang rygg og feil vinkler. Jaha tenkte jeg...Så spurte hun meg hvor mye jeg hadde gitt for Paige. Det fikk hun ikke vite gitt, synes ikke hun har noe med det å gjøre selvom jeg ikke ga 1/100 del av det Paige er verdt for meg. Så spurte hun om hvordan Paige sto nå på utstilling, forklarte pent og pyntelig jeg at jeg går ikke så mye på utstilling med henne for hun trives ikke med det. Så jeg vil ikke at hun skal gå gjennom det. Da klarte dama å trøkke ut av seg at om hun hadde hatt Paige enda hadde hu gått på utstilling med henne til hun hadde fått det hun trengte. DET var alt JEG trengte å høre for å vite at hu ikke tenker på hundens velferd! Og med tanke på hvordan Paige var når jeg fikk henne, så hadde ikke Paige hatt det så gått på mange år.
Nå forstår jeg hvorfor Dorthe sa så ofte at hun er glad for at Paige kom til meg. Og det er jeg glad for også!
Tusen takk til Dorthe og Malin som lot meg få sjansen til å få Paige!
Det jeg nå skal fortelle om viser at noen mennesker kan prege dyr så dyr husker dem for evig.
I går, søndag, tok jeg med Paige inn for å avmaskeres(få ormkur på utstillingen) og med det samme stakk vi bort til stafferingen. Der fikk jeg se Dorthe som tok med seg Paige fra england. Paige så ut til å synes det var stas å hilse på henne igjen. For når Dorthe satte seg i en stol skulle Paige være med og satt der og kosa leeeeenge. Paige hilste også på ei Dorthe kjente. Var stas for alle sammen dette!
Men så skulle de hente hun som hadde hatt Paige i Danmark. Så tydelig at Paige ikke følte det samme ovenfor henne! Paige satte seg ved damens føtter så hun kunne klø magen hennes. Men ellers viste Paige masse dempende signaler. Til slutt kom hun bort til meg og kravlet opp på lårene mine. Var nok litt guffent å treffe damen igjen. Hun damen kunne tenkt seg å beholde Paige selv for hun var så fin, til tross for lang rygg og feil vinkler. Jaha tenkte jeg...Så spurte hun meg hvor mye jeg hadde gitt for Paige. Det fikk hun ikke vite gitt, synes ikke hun har noe med det å gjøre selvom jeg ikke ga 1/100 del av det Paige er verdt for meg. Så spurte hun om hvordan Paige sto nå på utstilling, forklarte pent og pyntelig jeg at jeg går ikke så mye på utstilling med henne for hun trives ikke med det. Så jeg vil ikke at hun skal gå gjennom det. Da klarte dama å trøkke ut av seg at om hun hadde hatt Paige enda hadde hu gått på utstilling med henne til hun hadde fått det hun trengte. DET var alt JEG trengte å høre for å vite at hu ikke tenker på hundens velferd! Og med tanke på hvordan Paige var når jeg fikk henne, så hadde ikke Paige hatt det så gått på mange år.
Nå forstår jeg hvorfor Dorthe sa så ofte at hun er glad for at Paige kom til meg. Og det er jeg glad for også!
Tusen takk til Dorthe og Malin som lot meg få sjansen til å få Paige!
Abonner på:
Innlegg (Atom)